Sigiriya og Dambulla

Hello,

 

Igår startet vi dagen kl 7 med frokost og ble plukket opp på hotellet kl 8 av en guide. Vi kjørte i ca 2,5 timer i en ordentlig bil for første gang på nesten 3 uker, til Dambulla. Der ligger Dambulla Royal Cave Temple, og Dambulla Golden Temple. Cave templene er 5 templer som har enormt mange Buddha statuer i seg. Templene er ifølge guiden på UNESCOs verdensarvliste, og derfor har de også laget et gulltempel noen kilometer unna, slik at munkene kan være der.

Det er ulike konger som har bygget de ulike hulene, og de har en statue av seg selv i sin hule. Den nyeste hulen var laget for bare 300-400 år siden. Ligger mer info her: https://whc.unesco.org/en/list/561/

Bildene over er fra Cave Temples, og de under fra Golden Temple.

(Vet at man ikke skal ta bilde med ryggen til Buddha, men det var guiden som sa vi skulle stille oss opp, og da jeg spurte om ikke det var respektløst sa han at det var så langt unna så det gikk bra)

Etter Dambulla kjørte vi videre til Sigiriya. Koster 30 dollar å gå opp, er litt dyrt med tanke på at man går opp selv og det var ikke nyrenoverte trapper for å si det sånn. Det er for det meste trapper fra bunn til toppen, ganske tungt å gå opp i varmen men det er så mange folk så det går ganske sakte. Kjetil merket høydeskrekken i trappene, og jeg syntes også at det var liitt ekkelt å gå der siden vekten til alle i trappen ligger på noen stålrør inn i fjellet. Meen det var fin utsikt på toppen, og generelt en fin tur.

Mer om Sigiriya: https://whc.unesco.org/en/list/202/

Dette er fra toppen av Sigiriya. Det er kun ruiner av en by som ble bygd av Kong Ravana.

Sigiriya er også kalt Lion Rock.

Etter Sigiriya fikk vi guiden til å kjøre hjem, turen inkludere kun Sigiriya og Dambulla uansett. Vi likte denne guiden veldig godt, fordi han var ærlig på at vi ikke trengte guidene på Sigiriya, og han prøvde ikke å selge oss masse slik mange andre her prøver på. Det var vanskelig å finne tid til lunsj siden vi brukte lunsjtiden til å gå opp Sigiriya. Så vi fikk guiden til å stoppe innom et lite bakeri så vi fikk kjøpt med noe som heter rotti, som forresten var enormt sterkt. Det er stekte grønnsaker brettet inn i en lefse. Vi kom oss til hotellet, og spiste middag på takterrasen der.

I dag sjekket vi ut av hotellet, og tok toget til Colombo. Vi har ikke sett så mye av selve byen Kandy, men det er store forskjeller på de fattige og de med godt betalte jobber. Det var en litt slitsom by å bevege seg i fordi det står folk overalt som skal selge noe, be om penger, ha oss i en tuktuk, og de fleste skal diskutere på det når vi sier nei takk. På “utsiden” av både templene og Sigiriya står det folk klare for å selge alt mulig man ikke har bruk for, og skal ha oss til å prøve smykker og t-skjorter.

I Colombo er det også litt sånn med tuktuksjåførene. Vi kom hit med toget kl 17, fikk sjekket inn på C1 Colombo Fort før vi dro for å spise middag. Tuktuksjåføren der maste på at han kunne ta oss med på en guidet tur i morgen, eller i kveld og at vi kunne se alt. Gjerne i kveld siden ALT er stengt i morgen. Han foreslo at vi kunne dra innom en smykkebutikk fordi de hadde 50% avslag, og skulle diskutere på det når vi sa at vi ikke trenger å kjøpe flere smykker. Både jeg og Kjetil kjøpte smykke/armbånd med moonstones i Hikkaduwa, og har dermed ikke behov for flere. Det blir også veldig lite troverdig når de anbefaler noe fordi mest sannsynlig er det et familiemedlem som driver de stedene de anbefaler oss å dra innom. F.eks. han anbefalte en fiskerestaurant som lå i en litt shady bakgate, og foreslo at vi kunne spise der i stedet for der vi var på vei til. Vi kom oss til Colombo City Center, og spiste middag i foodcourten der. Vi spiste der da vi landet i Colombo for snart 3 uker siden, og jeg har hatt lyst på pad thai siden da.

Etter middag gikk vi rundt på senteret, kjøpte meg en totebag, og en body yoghurt fra The body shop. På vei tilbake til hotellet forsøkte også den sjåføren å selge oss en guidet tur, men han var mer forståelsesfull da vi sa at vi ville gå rundt og se selv.

Vi skal ta PCR test kl 13, så litt sightseeing før middag i solnedgang, en liten tur på kino også sportsbar for å se Liverpool. De fleste kamper går på natta her pga tidsforskjellen, så når kampen går kl 22 OG Colombo har sportsbar så MÅ man jo dra, tydeligvis. Nå ligger vi på hotellrommet, som er veldig fint, OG det viktigste av alt er at vi har hver vår DYNE. Begge liker best å sove med dyne, og gjerne en egen en.

goodnight <3

Ella-Kandy

Hellu,

 

I dag startet dagen med frokost og utsjekk, før vi gikk langs sporet til togstasjonen. Vi har kun tatt tuktuk en gang i Ella, ellers er det helt greie gåavstander. Vi reiser med tog fra Ella til Kandy, og det er en såå fin måte å reise på. Man får sett mye mer av naturen og samfunnene enn man gjør fra veien.

Togturen til Kandy er på rundt 6 timer, og er en av de fineste togstrekningene i verden. Så anbefaler virkelig å ta turen om du skal til Sri Lanka. På nettet sto det at man burde kjøpe billett dagen før, men vi kjøpte flere dager før og det var nesten utsolgt for alt. Heldigvis fikk vi kjøpt reserverte seter på 3 klasse. 1 klasse er visst ikke anbefalt, 2 klasse er det beste alternativet men vi synes 3 klasse funker fjell. Det koster 400 rupees pr pers. Så lenge man får tak i reserverte seter på 2 eller 3 klasse er man good. Så de som har «ordinary» billetter sto som sild i tønne, mens vi hadde en 5 seter for oss selv deler av turen, men det var ikke mer enn 4 pers på den totalt.

Det er også anbefalt å sitte på venstre side fra Ella-Kandy, og høyre på motsatt retning. Det er forsåvidt ikke noe man bestemmer selv.


Vi kom fram til Kandy like etter kl 16, og kjøpte med engang billetter til Colombo da de selges ut ganske raskt. Vi kom oss til hotellet. Dumbara Peak Residence, fikk dusjet og slappet av litt før vi tok turen til Burger King for litt middag. Vært mye ris og nudler de siste dagene så var godt med litt burger.

Kjetil har hatt litt feber i dag, så han kjøpte en hurtigtest for å være sikker. Den var forsåvidt negativ, så det var betryggende siden vi reiser til Singapore neste uke.

I morgen skal vi på dagstur til Sigiriya og Dambulla, goodnight<3

 

 

Ella

Heisann,

 

I går tok vi turen opp til Little Adams Peak, noe som har blitt sagt å ta en liten time. Opp til «basen» så går det ganske greit å gå, veien er bred og bakkene ganske slakke. Så kommer man til et punkt der de har kiosk og zipline, Adams Peak ligger noen hundre meter lengre oppe, men det er en enorm klatring i høydemeter. Vi kom oss likevel på toppen, og det var helt nydelig utsikt. Det er ikke noe form for sikring der oppe så du kan være uheldig å gå utfor kanten der det er 100 meter rett ned. Har egentlig ikke høydeskrekk, men det dukket opp på toppen der, og jeg kjente på en følelse av å ikke stole på noen andre som var der oppe. Vi droppet zipline ettersom at det var mindre spektakulært enn vi hadde sett for oss, og sparer heller det til senere.

Når vi hadde kommet til hovedveien igjen, fant vi oss litt lunsj på Cafe Eden før vi tok turen bort til Nine Arch Bridge. Det og var veldig fint, og det er litt gøy å få oppleve så mange steder man har sett på nett. Selv om det er høy turistfaktor. Totalt sett gikk vi i 4 timer i går, så var passe sliten etterpå. Middag spiste vi på Nero Kitchen, veldig god italiensk pizza.


I dag var planen en tur til Ella Rock, siden vi var så slitne i beina etter i går så tok det litt tid før vi kom oss ut. Vi startet med å gå til byen for å spise lunsj på Cafe Ufo før vi gikk tilbake til gjestehuset og mot Ella Rock. Vi startet med å gå langs togsporet, før noen lokale spurte hvor vi skulle og sa vi var på vei forbi. Litt kronglete vei dit, men vi fulgte veien noen andre turister hadde pekt ut. Vi havnet på eiendommen til en person, som ville forklare hvor vi skulle gå. Han fulgte oss derimot i feil retning, og sa faktisk at han bevisst viser folk feil, slik at de må følge etter han, så kan han få litt betalt for guidingen. Vi ble guidet forbi mange hus og plantasjer, og midt i skogen valgte jeg å snu siden det pissregnet og han begynte å bli småfrekk og løy. Kjetil ville veldig se Ella Rock så jeg sa han kunne bli med mannen videre.

På vei tilbake så gikk jeg litt for langt og inn på feil sti, da jeg innså det snudde jeg for å gå tilbake, og hører plutselig Kjetil roper. Han hadde da vært på ett punkt som var «just as good» som Ella Rock, og gikk ned den faktiske veien som var 2 minutter unna der jeg var. Vi fant ut at en dagslønn i Sri Lanka kanskje ligger på rundt 3000 sri lankiske rupees, men han mannen ønsket gjerne 25 dollar (5000 rupees) for å ha tatt oss med på en omvei til et sted som ikke var den faktiske Ella Rock. Kjenner at det er litt krevende å konstant gå rundt og være på tåhev for baktankene til folk.

Vi avsluttet dagen på Cafe Chill, og driver nå å pakker før vi drar til Kandy i morgen.

Yala Nasjonal Park

Heisann,

 

Lørdag startet litt hangover etter å ha vært på bar, men det var noe man fort måtte glemme fordi vi skulle sjekke ut og komme oss på en buss kl. 11:30. Bussystemet her er helt kaos, og det er ikke noe som heter for full buss. Vi tok buss nr. 32 fra Mirissa til Tangalle, den skulle egentlig gå hele veien til Tissamaharama som var dit vi skulle. Men den gikk visst ikke hele veien likevel så vi måtte bytte. I Tangalle kjøpte vi noe kjeks og litt potetgull til lunsj, før vi hoppet på buss 334-1 som faktisk gikk til Tissamaharama. Bussene har visst en forkjørsrett av noe slag her, så den bare tuter når det passer og folk viker. Det er også forbikjøringer som gjennomføres av busser, biler og tuktuker som hadde gitt deg stryk på oppkjøringen i Norge. Setene på bussen er av kanskje 75% bredde på en nordmann, og knærne sitter trykt inn i setet foran. Likevel er det noe eget å reise som de lokale.

Vi kom oss tilslutt til Tissamaharama, og sjekket inn på Richards Cabanas. Vi skulle stå opp 04:30 dagen etter, så vi var i seng 21:00 for å sove, men ingen av oss hadde sjans til å sovne så tidlig. Likevel, så sto vi opp tidlig, ble hentet utenfor porten kl 5 og kjørte retning Yala Nasjonal Park. Heldigvis fikk vi med oss frokost, for det som safariselskapene har med kommer veldig sent og er veldig lite, om man i det hele tatt får noe.
Vi kom til nasjonalparken 05:50, og dørene åpnet 06:10, så det var bare å se sola komme opp i horisonten mens man spiste frokost i bilen. Plutselig kommer sjåføren bort å sier at vi må ut av bilen for å se på et dyr, og der står det en elefant som skal krysse veien som er full av safaribiler. Vi hadde også sett en annen elefant krysse veien bak oss litt tidligere på vei inn til nasjonalparken.

Vi var bil nr 4 inn i parken, og kjørte rundt for å se etter dyr. Etter kanskje 45 minutter så vi den første leoparden. Den var godt gjømt bak andre biler så fikk nesten ikke sett den. Vi så en annen leopard rundt kl 11. Vi kom veeldig tett på en hanelefant, så fikk tatt noen gode bilder. I bilen satt vi med et par i 60årene fra Sveits, og et par der hun var fra Russland, han fra Italia og de har hjemmekontor fra ulike deler av verden ca 3 måneder i gangen, før de reiser til et nytt land.

Denne steinen ser ut som en elefant, og er derfor ganske kjent. Men det er også en ekte elefant i bildet 🙂




Her sloss to unge hanelefanter i vannet.


Den første leoparden vi så, fikk jeg ikke noe bra bilde av. Men her ligger det en leopard ett sted i midten av bildet, den var et stykke unna veien. Vi var ganske heldige med å se 2 stk på samme dag, ettersom de er noen sky skapninger.


 

Lunsjpausen er fra 12-14, fordi parken er da stengt. Fikk ikke helt med meg hvorfor, men vi spiste og slappet av litt. Til lunsj var det kurry og litt frukt. På den resteplassen så er det en gjeng aper som har funnet ut at det ofte ligger mat i safaribilene, så de var innom enhver og stjal med seg 2 egg som vi hadde fått til frokost men ikke spist. De fikk også litt frukt fra sjåførene. En ape plukket opp en plastpose og satt seg i treet for å spise selve posen… Blir så trist av å se slikt fordi det er ikke en utvikling verden bør ha.

Etter safarien igår var vi så slitne, at vi dusjet, spiste middag på «hotellet» og la oss kl 21. Fikk dermed sovet ut, noe det var sterkt behov for. I mårrest spiste vi frokost, pakket sekkene og sjekket ut. Tok en tuktuk til bussholdeplassen der en buss 31 går fra noen ganger i løpet av dagen. Det finnes ikke spor av den på nettet så man må egentlig bare dra til busstoppet og håpe man ser den innen noen timer. På busstoppet var det en som sa at den bussen kom kl 12, da var klokka 10:40 så vi så for oss en lang ventetid. Heldigvis kom 2 stk og spurte om vi også skulle til Ella, for da kunne vi ta samme buss. Så vi hoppet på buss nr 35, som kom kl. 11. Som nevnt, er det ikke noe som heter for full buss, så vi fikk slengt sekkene i baggasjerommet på bussen, og hoppet på før den kjørte. Kjetil hang ut av bussdøren, og jeg på hakket innenfor. Tror ikke de lokale var så fan av at vi gjorde slik de gjør, tilfelle vi skal falle av. For vi fikk oss sitteplass ganske så fort.

Selv om bussene er STAPPfulle til tider, er det ikke så mye spredning av korona. Alle her er flinke til å bruke munnbind, noen bruker 2. En tuktuksjåfør vi snakket med i Hikkaduwa sa at de fleste vaksinerer seg ettersom vaksinen er gratis, og han skjønner ikke hvorfor noen ikke vil ta den. De fleste her har vell ikke råd til behandling detsom de skulle blitt skikkelig syke.

Buss nr. 35 går kun til Wellawaya, så vi måtte ta ny buss derfra. Tilfeldigvis misset vi bussen til Ella med 2 minutter og neste kom ikke før om 2 timer, så det var jo heldigvis mange tuktuksjåfører som sto klare til å kjøre om vi ville. Vi hadde god tid på turen, og orket ikke falle for salgsforsøket så da vi sa at da fikk vi bare vente på neste, dukket det plutselig opp en buss som gikk om en halvtime. Det er den desidert verste bussturen jeg har vært med på noengang. For det første så satt jeg ved siden av en mann som tok opp 1,5 sete, så halve rumpa fikk plass på ett bussete. For det andre satt vi på bussen mens den sto i ro, og det er jo 30 grader så vi ble raskt svette og klamme, som senere gjorde at jeg i svingene nesten gle av setet. Veien fra Wellawaya er på 26 km, men er estimert 40 minutter fordi den er så svingete og bratt. I starten så kjørte bussjåføren inn i skarpe svinger i 50-60 km/t, veien er enormt svingete og han kjører manuell buss så vil helst ikke gire for mye i de bakkene. Mot slutten gikk det mye saktere for da ble det for bratt til at han klarte kjøre så fort. For å toppe det hele så satt jeg på det eneste setet i bussen som ikke hadde et lite «håndtak»/sidestøtte som holder deg i setet, så jeg var fysisk utslitt da vi kom frem.

Men vi kom frem, og tok en tuktuk opp til gjestehuset Sen – Rose. Utsikten er helt nydelig, og eieren er veldig hyggelig. Vi fikk dusjet og skiftet før vi gikk en tur ned til Ella sentrum, langs tokskinnene. Middag spiste vi på Cafe Ufo, og vi gikk litt rundt før vi dro tilbake. Ikke like gøy å gå på togskinnene i mørket vel vitende om at det kommer et godstog om ca 15 minutter. Vi kom oss frem, og godstoget kom forsåvidt ikke før en halvtime etter at vi var inne.

I morgen er det Little Adam’s Peak, og muligens Zip line som står på planen.

goodnight<3

Coconut Tree Hill

Heisann,

 

I går så lå vi på stranden ganske lenge, før vi dro tilbake på hotellet, skiftet og tok en tur til Coconut Tree Hill. Har leenge sett på den plassen så var litt gøy å være der i virkeligheten.

Vi var der på et perfekt tidspunkt, akkurat ved solnedgang, ulempen er at det var jo alle andre også. Så det handlet bare om å ta sin plass for å få til noen bilder.


Etter Coconut Tree Hill dro vi innom hotellet med kamera og sekken, også tok vi turen til stranden og spiste middag med drinker på Zouk. De hadde happyhour så det var 5 drinker som kostet 600 rupees hver. Med 2 middager og 6 drinker betalte vi 330 NOK 😛

Etter middagen avsluttet vi med en drink på naborestauranten i disse sakkosekkene.

Dagen i dag er brukt delvis på stranda og delvis ved bassenget, lunsj på restauranten til hotellet. Vi har kjøpt oss 2 flasker vin som skal nytes på balkongen, også skal vi en tur på bar i Weligama senere ikveld.

goodnight <3

Update – byttet hotell

Heisann,

 

Mandag startet dagen med en spinkel frokost på gjestehuset, før vi dro på stranda. På stranda ble det lunsj på Mirissa Eye, vi kjøpte oss kokosnøtt og gikk en tur langs vannet til Veragalle Point.

Rakk på en eller annen måte å bli solbrent på fremsiden av leggene, selv om jeg lå å solte meg på magen. På vei hjem fra stranden så vi aper like ved gjestehuset. Middag spiste vi på Big Belly Restaurant, de hadde god mat men de var utsolgt for Pad Thai som jeg har cravet leenge. De hadde ganske mye å gjøre og lite kontroll, så det tok litt tid men maten var god.

På tirsdag sto vi opp kl 05.50 for å dra på Hval og delfinsafari. Vi ble hentet tidlig på gjestehuset, og kjørt rett til båten. Vi fikk litt frokost og vann der. I løpet av turen så vi delfinstim på rundt 100 stk og en del grindhvaler. Det sto at hele turen skulle ta ca 2-3 timer, men vi var der fra 6:30-13:00 så begge var enormt sultne og trøtte da vi kom i land igjen. Tror de brukte så lang tid fordi det tok ei stund før vi så noen dyr, og et del av beløpet blir refundert dersom man ikke ser dyr så de var nok på leting for å slippe å betale tilbake noe. Litt dumt for flere at man var så lenge borte fordi vi hørte flere familier som hadde lagt planer ut i fra at dette tok et par timer, og ikke at man var borte i 7 timer. Jeg sovnet flere ganger på turen fordi jeg ble så enormt trøtt av bølgene, og ble selvfølgelig da solbrent på høyre arm og bein. Etter safarien spiste vi lunsj på Mirissa Eye igjen, funnet en ny favoritt hehe. Så dro vi tilbake til gjestehuset for å sove noen timer. Middag ble på Brizo Mirissa, som hadde god men litt dyrere mat. Vi kjøpte en Blue Lagoon, som omtrent kun smakte sprit. På Brizo hadde de ikke pizza, som jeg hadde sett meg ut. Det har skjedd ganske mange ganger så må alltid finne et ekstra alternativ.

 

 

Det gjestehuset vi har bodd på, har jeg nå fått en mening om. Det kostet 450 kr for 3 netter, og det var ikke verdt å spare penger på. For det første hadde vi booket et dobbelt rom deluxe, og fikk dobbeltrom standard så det var veldig lite plass på rommet til å legge fra seg noe på gulvet. I tillegg, det som ødela absolutt alt var at det var flere hundre maur i veggen, så når Kjetil dusjet fikk han litt vann i inngangen der de gikk inn og ut. Da svermet det ut flere hundre maur med egg, vi brukte myggmiddel for å holde de innpå badet med det der var skiiikkelig ekkelt. Myggmiddelet drepte jo en del maur så det var jo tidenes gravplass der tilslutt. Klarte nesten ikke vente med å komme meg bort derfra. Airconditionen slår seg også av i løpet av natta så det blir jo kjempevarmt. I tillegg så syns jeg at han som eier gjestehuset er frekk. Han virket sur for at vi dro på hvalsafari kl. 6 på morgenen. Han sa ingenting men sto der og kikket surt på oss da vi dro. Vi hadde før vi dro bestemt oss for 6 netter i Mirissa, 3 av de på gjestehuset og 3 av de på et finere hotell. Så når vi sjekket ut i dag tidlig kl. 11:03 (utsjekk 10:30-11:00) sto allerede de som skulle sjekke inn på rommet vårt der, fordi han har satt innsjekk til kl. 11. Når vi kom ned så sa han “They are waiting for you”, så han indikerte jo veldig at det var vår feil at han legger utsjekk og innsjekk til samme tidspunkt. Kjetil har hele tiden vært veldig optimistisk til gjestehuset, men det har han kun vært for å lette stemningen. Jo nærmere utsjekk, jo mer kom det frem til hvor mye han også gledet seg til å komme seg vekk derfra.

 

Når vi dro derfra, så vi noen skilpadder i elven ved siden av veien. Det nye hotellet vårt var i hovedgaten så det tok oss kun et par minutter å gå. Så nå bor vi på Randiya Sea View. De har eget basseng, vi har en stor seng som er god, eget kjøleskap og det er ikke minst rent her. Vi ble møtt med smoothie da vi sjekket inn, som var 2 timer før egentlig innsjekk så det var veldig kontrast til gjestehuset. Resten av dagen har vi brukt på å ligge ved bassenget i skyggen og lese bok, og bade. Vi spiste lunsj på en restaurant litt lengre bort i gaten som het Kismet Rest, god mat men enormt trege til å lage mat. Ventet nesten 45 minutter på 2 toast. Middag ble på restauranten til hotellet, her og var de litt trege og Kjetil fikk forretten sin etter hovedretten, men det var god mat og fin utsikt. Prøvde meg på en Sri Lankisk dessert, curd and trickle, falt ikke helt i smak men har nå prøvd.

Nå skal vi se litt netflix før vi legger oss, og skal opp å spise vår første buffetfrokost i Sri Lanka, før en tur på stranden <3

Mirissa

Heisann,

 

Ble ikke noe innlegg igår da det regnet konstant, så vi var bare inne omtrent. Vi løp i regnet til lunsj på et sted som heter Lucky Fort Restaurant, der vi fikk ris og 10 ulike kurryretter. Vi bestilte mangojuice og ananasjuice, juicen, maten og servicen var helt super! Han som eide var kjempe søt og snill. Etter lunsj måtte vi ta ut litt mer penger, så fant vi ut at vi kunne gå rundt fortet på vei hjem så Kjetil også fikk sett det. Vi svippet innom «Dutch Reformed Church» men de holdt på å stenge så tittet bare inn. Det begynte selvfølgelig å høljregne igjen men vi er jo vanntette. Vi kom oss inn, og chillet igjen til middag som vi spiste på Pedlar’s Inn Cafe and Restaurant, maten der var også veldig god. Galle Fort har tatt litt inspirasjon fra Italia fordi de har mye pizza og pasta, i tillegg til ekte italiensk is.

I mårrest dro vi til Mirissa med tuktuk, føler vi fikk sett det meste av Galle, utenom en strand som heter Jungle Beach. Dit skulle vi egentlig igår men det tordnet og lynet så voldsomt så vi droppet det.
På turen til Mirissa stoppet vi innom en herbal garden. Kjetil kjøpte med aloeverakrem siden han er solbrent, og jeg kjøpte med en olje med sitronlukt og noe mer som hjelper mot kløe på insektstikk. Har rundt 7 myggstikk per bein som jeg kontinuerlig klør på.

Vi kjørte forbi fiskere som sitter på pinner i havet. Orket ikke å stoppe for bilder av dem så her er et fra veien.

Nå har vi kommet oss frem på Kadolana Guest House, det er enormt billig men vet ikke helt hva jeg synes ellers. Rommet er knøttlite, men det er myggnett og balkong, også er dusjen over doen. På nettet sto det at det var innsjekk fra kl. 11, men da vi kom kl 12:30 var det klart om ca 2 timer fordi de som var her før oss «likes to sleep». Så det var jo litt uproft. Kjetil har en irriterende optimisme på denne plassen, og syns den er helt grei.
Vi brukte forsåvidt tiden på stranda, og har fått litt brunfarge og blitt litt mer solbrent.

Lunsj og middag ble på Mirissa Eye, og det kan se ut til at ting er billigere her enn Galle. Dagen i morgen skal også brukes på soling🥰

 

goodnight<3

 

 

 

Galle Fort

Hellu,

 

Dagen i dag har vært veeldig rolig, og det har vært etterlengtet. Vi fikk frokost kl. 9, var frukt og en Sri lankisk frokost som smakte himmelsk. Deretter gikk vi tilbake på rommet, for å sove videre. Vi har ikke helt klart å legge oss tidlig så det har vært flere netter med lite og dårlig søvn pga for kaldt rom og at det kun er laken her. I tillegg var det meldt dårlig vær så vi følte det var lov med en chilledag.
Vi sov fra 10-14 igjen, også chillet vi videre på telefonen noen timer til. Det var oppholds en periode så Kjetil dro på joggetur, mens jeg gikk en tur rundt Galle Fort. Vi kom oss tilbake og spiste middag på Dew Guest House and Restaurant. Restauranten var fin, men ble litt distrahert av et vennepar med barn som løp rundt overalt. Bestilte calamari, og sa «not so spicy» men fikk med masse forskjellig chili og jalapenos så Kjetil syntes og den var veldig sterk. Nå ligger vi på hotellet igjen og skal prøve å legge oss tidligere enn de andre dagene.

Her er et lite bildedryss fra Galle Fort

 

Under tsunamien ble alt rundt Galle Fort ødelagt, men pga de tykke veggene rundt fortet overlevde alle bygninger som lå inne i fortet.

Ligger en kobra i den kurven foran mannen :)))

Treet her var visst 200 år gammelt.

Sjekk fuglene på taket

Galle

Heihei,

 

I dag fikk vi faktisk frokost på hotellet ettersom vi drasset oss til frokost kl. 9. Ble omelett, juice og ristet brød i dag også, så vil anta at det er en vanlig frokost her. Etter frokost pakket vi sekkene klare så vi kunne ta de med da vi skulle sjekke ut, før vi dro til Sea Turtle Hatchery & Rescue Center. Der var det skillpadder i kanskje 1,5×1,5 m store basseng, som har blitt fraktet hit fra fiskere. De har gjerne store skader som amputerte finner etter fiskenett og klarer derfor ikke lengre svømme normalt. Syns veldig synd på de ettersom det ikke er noen gunstige forhold uansett hvor de ender opp. De har også babyskilpadder som har klekket i løpet av dagen og de slippes ut på stranden samme kveld. Plassen var ikke veldig stor, så vi trengte kanskje 15 minutter før vi ville dra derfra.

 

Fra senteret var det 3 minutter å gå til den store Buddha statuen, Tsunami Honganji Viharaya, her var vi egentlig kun for å ta ordentlige bilder siden vi ikke har stoppet her før. Det er også noen muligheter for å se på flere tsunamibilder, men siden Buddha står der så kunne ikke jeg med shortsen min gå inn dit.
Vi så nok bilder i går så det var forsåvidt ikke behov for å gå inn heller. Tror statuen ble bygget av Japan som en beskyttelse etter tsunamien, filmet det som sto på en stein ved sidenav så skal se på det litt senere. Hvertfall så hjalp Japan å bygge opp igjen etter skadene fra tsunamien.

 

Vi gikk videre bortover gaten for der lå et gulltempel jeg hadde lyst til å se, Seenigama Sri Devol Maha Devalaya. Det var veldig fint, med masse detaljerte dekorasjon i gull, og enormt mange Buddha statuer og andre religiøse figurer og ritualer. Når vi kom dit fikk jeg lånt meg et tøystykke for å knyte rundt hofta for å skjule bein, merket allerede der at jeg fikk endel blikk fra damene som satt der, så syntes det var passe ubehagelig. Vi gikk videre og jeg fikk så mange blikk at vi tilslutt gikk derfra, skjønner ikke helt hva det var ettersom knær og skuldre var tildekt. Hadde goproen med meg men så også andre som gikk med både kamera, tettsittende tskjorter og viste håret så skjønner ikke hva jeg gjorde feil. Vi dro hvertfall derfra ganske raskt.

 

Vi hadde kanskje brukt en time totalt på hele turen, så vi var tilbake på hotellet til å sjekke ut en halvtime før utsjekk. Hun som eier hotellet hadde skaffet en tuktuk for å kjøre oss til Galle, var visst ikke noe kontakt å få med taxier. Det var 15 km til Galle, og det tok ca 30 minutter. I Galle bor vi på Siréne Galle Fort, som er et koselig hotell med hyggelige ansatte. Frokosten her skal visst være veldig bra så vi gleder oss til i morgen.

Lunsjen i dag spiste vi på The Merchant Galle Fort tror jeg det het, og middag på Imals Restaurant. Maten her er god, og standen er en del bedre enn i Hikkaduwa, både hotell og alt. Fant oss et faktisk supermarked også så det var deilig med kald drikke, ikke bare fra en liten kiosk uten kjøleskap. Vi var begge gira på noen drinker til middag, men det hadde de ikke så vi tok en tur på The Ivy by Frangipani der Kjetil smakte Lion, og jeg mojito<33

Ja, vi har forresten vandret litt rundt på Galle Fort og kjøpt oss matchende armbånd. Enda en ting vi, spesielt jeg, legger merke til er at de refererer nesten kun til Kjetil når vi møter lokale. Det er forsåvidt også bare han som blir mast på at de som selger ting fordi de snakker omtrent kun til «Sir». Det begynner å bli litt irriterende som for eksempel når det er jeg som betaler for middag, så er det fortsatt han som får vekselet. Fordelen her er at det er mange flere turister i Galle enn i Hikkaduwa, så man skiller seg ikke så veldig ut og det er flere selgere kan spørre.

Nå skal vi ta kvelden tidlig så vi får med oss frokosten, goodnight <3

Hikkaduwa dag 2

Heisann,

 

Har funnet ut at jeg må bli flinkere til å inkludere navn på hoteller og restauranter, så starter med det nå.

 

I Hikkaduwa bor vi på Jasmine Garden beach guest house, et koselig sted 3 km utenfor sentrum. Vi startet dagen med at vi tydeligvis var for sene ut til frokost. I infoskrivet på rommet sto det at frokost var 8-11, så vi trodde vi kunne komme litt etter 10. Når vi kom til frokosten, var det ingen der og ikke noe mat. De som sto der forsto såvidt engelsk men vi fant ut at vi bare går å kjøper et annet sted, så vi dro tilbake til Thambili Cafe & Juice Bar, der vi spiste middag i går. Det var frukt, juice, brød og omelett til frokost.

Sola titter frem, og vi kjappet oss tilbake til hotellet for å få noen timer på solsenga, noe som var veeldig etterlengtet <33

Bølgene i sjøen var litt større enn jeg liker, så jeg lå på solsenga stort sett hele strandturen, utenom en halvtur i sjøen. Kjetil var ute å badet rundt 4 ganger. Mens vi lå på stranda kom eieren av Jasmin ut, og sa at hun hadde dratt på apoteket kl 10 så derfor var frokosten stengt tidligere, men at vi kunne få noe servert på stranda. Vi hadde jo akkurat spist så ble ikke mat, men vi fikk oss en juice hver. Selv om det var veldig deilig å få litt sol på kroppen etter 2,5 år, ble det nok etter bare noen timer. Trenger forsåvidt ikke alt for mye sol dag en heller, ettersom vi har flere måneder igjen :)) Likevl ble Kjetil ganske så rød utover dagen. Vi dusjet av oss sand og svette, skiftet og dro til Hikkaduwa sentrum for å spise lunsj, og for å dra til Tsunami museet som viser hvor hardt rammet Sri Lanka ble av tsunamien i 2004.

Lunsjen ble på pizza hut, og i det vi gikk ut derfra møtte vi på en som kjørte tuktuk. Det passet ganske bra ettersom vi skulle 3 km videre og det var over 30 grader så ble fort uaktuelt å gå. Han fortalte masse om både tsunamien, stoppet ved Buddha statuen (Tsunami Honganji Viharaya (bid buddha statue)) og massegraven de begravde 2000 av Hikkaduwas ofre til tsunamien (Peraliya Tsunami Memorial Statue). Snakket om seg selv og at han har jobbet i Tyskland og Italia, og at han nå var tilbake til Sri Lanka.

Han lurte også på om vi ikke skulle ta en liten svipptur til Moonstone Mine, som kun lå 5 km lengre unna museumet. Joda høres bra ut det, så vi kjører dit og det er så mye fint på veien, vi får se kanelplanter, risåkre, kokos- og bananplantasjer. Han plukket også blomster til meg, og fikk Kjetil til å lage et smykke ut av den ene blomsten.

Vi kom jo tilslutt fram til Moonstone Mine, der vi fikk privat tour av hvordan de klatrer ned i nesten et dypt hull, han sa 28 meter men det så ikke såå langt ut. Der har de ikke oksygen eller sikkerhetsseler, og de bruker ett lys for å se om det slukkes av seg selv for da er det på tide å gå opp. Nede i gruven fyller de bøtter med gjørme, heiser de opp, siler gjørma og får frem steinene. Disse må kuttes og pusses og gjøres om til smykker. Dermed endte vi opp i smykkebutikken og kjøpte en ting hver for å være litt hyggelige. Sjåføren satt bare å prater med andre som jobbet der mens vi var på omvisning. Vi kom oss på tuktuken igjen, og sjåføren mente at Kjetil måtte prøve å kjøre den litt. Det gikk veldig bra, selv om det var noen ganger den kveltes. Til slutt dro vi til Tsunamimuseet.

Vi var egentlig mest interessert i å lese det som sto der, og se bildene som hang der, så følte litt at stemningen ble ødelagt da det var noen overivrige/overforklarende «guider» som sto å så på hvordan vi reagerte på det vi så.

Det var likevel pregende da vi fikk se bilder av alle de døde kroppene som lå samlet i hauger. På grunn av de voldsomme kreftene, og at ofrene druknet var det nesten umulig å identifisere kroppene, og de ble derfor plassert i massegraver. Alle som døde i Hikkaduwa (2000 personer) ble begravd under «Peraliya Tsunami Memorial Statue». I Sri Lanka var det 35 000 personer som døde av tsunamien, og 5000 personer er fortsatt savnet.

Fikk heldigvis avsluttet turen med en fin solnedgang, før vi dro på hotellet, skiftet og spiste middag på A2 Restaurant, som ligger plassert som nr. 5 på Tripadvisor og 500 meter bort i gaten. Maten var enormt godt og utvalget nesten for stort ettersom begge slet med å bestemme seg for mat.


Goodnight <3