Halò!
Dag 1:
Onsdag startet grytidlig fordi vi måtte rekke flybussen kl 06:37. Endte opp med god tid på Gardemoen, så fikk dyttet ned litt frokost før avreise.
Vi landet i 11 tiden lokal tid, og kom oss vell til sentrum i 12 tiden. Tok buss nr 100 til et stykke unna hotellet, og gikk 15 minutter før vi kom fram til Leonardo Hotel Edinburgh City. Hotellet er helt ok, veldig bra beliggenhet men kunne vært bedre på renslighet. Vi hadde ikke innsjekk før kl 15, så jeg fikk skiftet fra chilleklær, også la vi igjen koffertene og forsøkte å finne noe lunsj.
Vi fant en skjult perle i The Caley Picture House, det beste var drikkeutvalget og atmosfæren! Etterpå ble det en Chai Latte og Dobbel Americano på Café Nero, før vi bestilte 24-timers billett på en Hop-on Hop-Off buss.
Man kan si hva man vil om sånne, men de er gull for et godt overblikk over byen! Vi satt på hele runden (røde) før vi hoppet av like ved hotellet for å skifte, så det ble egentlig ikke no av og på flere ganger, MEN vi tenkte å ta det torsdag morgen. Kostet bare £16. Vi hadde tenkt til å kjøpe en ny 24 timers billett, men etter å ha gått litt mer rundt fant vi ut at det var ikke så lange gåavstander til dit vi skulle, så vi gikk resten av oppholdet, utenom 1 busstur.
Vi gikk tilbake til hotellet kl 16 for å sjekke inn og få dusjet før vi dro ut for å spise middag. Fordelen med bussene er at de går 9-18 så vi fikk hoppet på igjen og satt på til Edinburgh Castle for å finne noe mat i nærheten av The Royal Mile, som er gaten mellom Edinburgh Castle og der dronning Elisabeth bodde, når hun var i Edinburgh. Vi tenkte å velge noe Thai, men det var kø langt ut døren så det ble Barburrito i stedet, veldig god og mye mat. Digg at man kan velge akkurat hva du vil ha i.
Edinburgh, eller Skottland, er kjent for sin Whisky og Gin. Så etter middag forsøkte vi å finne en bar med Whisky Sour, det var da helt nytteløst fordi ingen av de pubene vi var innom solgte drinker ?? Dermed ble det heller en Magnets Cider på meg, og en ekte Guinness på Kjetil på Biddy Mulligans. Guinness her er visst mye bedre enn i Norge.
Her er noen bilder fra dagen: det er jo forresten helt nydelige gater og hus her<33
Dag 2: Torsdag
Vi spiste frokost på Deacon´s House Cafe i The Royal Mile. Jeg tok en bagel og Kjetil en full english breakfast med haggis-pølse, ikke noe for meg. Deretter gikk vi nedover gaten til Parlamentet, det er gratis inngang så greit å få sett det. Vi gikk så til Palace of Holyrood, der er inngang 12,5 pund for de mellom 18-24, og 19,5 for de over 24. Vi får et headset og en liten skjerm der vi kan høre om historien i de ulike rommene ved å trykke selv. Det var ganske interessant å se for det er her kongefamilien bor når de er på oppdrag i Skottland, og de er her fast en uke i Juli tror jeg det var, hvert år. Kisten til Dronning Elizabeth lå også her en natt før hun ble fraktet til London etter hun døde. Brukte kanskje 2 timer på gjennomgangen, men var verdt det.
Etter dette hoppet vi på hop-on bussen igjen, og dro til Tacobell helt på andre siden av slottet for en rask matbit før det ble litt shopping. Stoppet innom Primark, Lush og ulike bokbutikker, så fikk brukt opp litt penger her også :)) På vei hjem stoppet vi innom en butikk å kjøpte med litt mellommåltid, ettersom lunsjen ble veldig sen og vi skulle på en Ghost bus tour kl 19.30, og ikke rakk mat før det.
Spøkelsesturen tok 1 time og 15 minutter, og vi satt på en buss mens den kjørte oss rundt om kring. Stoppet på en gravplass og vi gikk raskt gjennom der, passe skummelt når det er mørkt men var en stor gruppe folk så gikk fint. Var en litt annerledes tur, og konduktøren hadde mange jokes som var så dårlige at de ble bra. Kostet oss rundt 200 kr for denne, men vi koste oss. Etter Ghost bus turen så fikk vi endelig plass på McGonagall´s Gin & Whisky Emporium, så det ble en whisky sour, gin smaking og noen drinker. Kjetil kjøpte seg Innis & Gunn Lager, som jeg syntes smakte godt, så tenkte å prøve en annen fra Innis & Gunn som hadde smak av røde bær, den var overhode ikke noe god så anbefaler vanlig Lager! Vi kjente etter baren at vi ikke var veldig sultne, så det ble bare noe småtteri på matbutikken før vi dro tilbake på hotellet.
Vi går mellom 15 000 og 20 000 skritt hver dag mens vi er her, så er ganske sliten i det vi kommer inn på rommet. Hadde egentlig tenkt å legge ut 2 oppdateringer fordi vi gjorde så mye, men ettersom vi gjorde så mye var jeg så sliten at jeg ikke orket skrive noe når vi kom på rommet. Derfor blir alt i en oppdatering heller.
Dag 3: Fredag
Fredag gikk vi retning Edinburgh Castle for å finne noe mat, og gikk tilfeldigvis forbi Quinn´s Cafe, kjempe søt og koslig liten Cafe som jeg tror ligger på 1 plass på Tripadvisor. Kjetil tok igjen English breakfast, mens jeg spiste Panini. Vi hadde booket til på Edinburgh Castle kl 12, så vi tok det rolig frem til vi gikk dit. Det er mye å se, og vi kjøpte en audio tour her også men gikk ikke gjennom alt fordi det hadde tatt 4 timer. Vi gikk først og så litt på krigsmuseet inne på slottet, før vi så på det daglige kanonskuddet de fyrer av fra slottet kl 13:00, alle dager unntatt søndager og enkelte røddager.
Vi så på minnemerket fra første verdenskrig, og så litt rundt de kongelige områdene. Slottet ble frem til 1600-1700 tallet brukt av kongelige, før det i etterkant ble brukt som militært og fengsel. Vi så fengselscellene de hadde der, og det så passe ukomfortabelt ut å skulle bo der.
Både jeg og Kjetil merket at det er vanskelig å finne knagger å feste informasjonen på når det er snakk om kriger og hva som skjedde så tidlig som 1600-1700 tallet, så det var mye vi ikke fikk med oss. Men, vi fikk med oss Mary, The Queen of Scots og deler av hennes liv. Eneste som er at vi ikke skjønte hvorfor hun ble halshugd, så får google det.
(Dårlig kvalitet på bildet, men det var slik de sov i fengslene. Noen i hengekøye over andre som lå i “senga” under)
Etter en runde på slottet gikk vi retning Skottlands Nasjonalmuseum, det var tid for lunsj så vi gikk til Red Box Noodle Bar før vi dro på museet. Jeg bestilte noe teryaki, mens Kjetil skulle teste noe nyttt og tok en Thai Red Curry Ramen, som var så spicy at han ikke kjente leppene sine etterpå. Vi fikk oss en “Fortunate cookie”, og min sa at jeg skal reise mer så sier meg fornøyd. Kjetil får snart gode nyheter ifølge kjeksen. På vei tilbake til museet stoppet vi innom en isbutikk og fikk tak i milkshake for å kjøle ned etter Red Box.
Museet har også gratis inngang, men stenger kl 17 så vi fikk bare 1 time der, så vi brukte tiden på Skotsk historie og industritid, det var ikke helt som jeg hadde sett for meg så for min del trenger man ikke all verdens tid der inne. Vi så forsåvidt ikke på noe annet da. Stoppet på enda en bokbutikk etter museet. Denne var DIGER og vi kunne seriøst gått en hel dag, hadde det ikke vært for at vi hadde SÅ vondt i føttene. Det ble en liten tur tilbake på hotellet for å slappe av og skifte før vi rundt kl 21 dro på middag på Civerinos Slice, der har de giga pizzastykker og GIGA mozzarella sticks. Sykt digg og mye mat for pengene, men ikke noe fancy restaurant. Etter middag var det rett hjem å pakke, før vi la oss.
Dag 4: Lørdag
Vi spiste frokost på hotellet på lørdag, fordi vi skulle dra fra hotellet 10:40 og vi orket ikke måtte ut å finne frokost. Var glade for at vi ikke hadde spist der tidligere, for det var 14 pund per pers, og det var ikke akkurat noe spesielt med frokosten. Etter frokost sjekket vi ut, og trillet koffertene retning det stoppet vi gikk av på på onsdag, og hoppet på samme buss tilbake. Det er 5,5 pund per person for å komme seg til og fra flyplassen, som er en fin sum. Bestiller man med retur når man reiser 1 vei så får man det for 8 pund.
Edinburgh er en nydelig by, men flyplassen er ikke noe å skryte av. Skjønner fortsatt ikke hvorfor man lenger må sjekke inn baggasje fysisk i skranke, og de her tok ikke baggasjen engang, vi måtte levere den selv et annet sted i tillegg. Flere flyplasser skulle vært som på gardemoen der man har sjekket inn baggasje på max 5 minutter, mens her sto vi i kø i 1 time, og fikk dårlig tid gjennom sikkerhetskontrollen og bort til gaten. Ei dame i køen sa etter vi hadde stått der i kanskje 30 minutter, “det er ikke rocket science å sjekke inn baggasje”, og jeg kunne ikke vært mer enig. Men vi kom oss til gaten og på flyet.
De har mange bilder av Diana rundt om kring
