Heisann,

Onsdag var en veldig rolig dag, vi har gjort ganske mye på tiden vår i Bali så vi fant ut at vi skulle slappe helt av uten planer. Vi lagde frokost og lunsj på villaen, badet og solte oss. Jeg ble etterhvert litt rastløs, så gikk en kort tur. Til middag kjørte vi til Taco Fiesta, der jeg kjøpte burrito og Kjetil tacos. Det er også godt med litt annen type mat når man spiser mye asiatisk.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

På torsdag sto vi opp kl 7, lagde frokost før vi ble hentet kl 8. Vi kjørte til østsiden av øya, til Pantai Padang Bai. Der fikk vi utdelt snorkleutstyr, forhåndsbestilt lunsj før vi dro ut med båt. Vi skulle snorkle først 1 time på ett sted, så 1 time i den blå lagune. Det var helt fantastisk å svømme blant dyrene, og vi fikk svømt ved 2 havskillpadder.

Det er ikke den beste kvaliteten på bildene, for jeg tok screenshot av goprovideoen

Det var en del bølger, og jeg fant ut at jeg blir sjøsyk dersom jeg snorkler for lenge i bølgene. Vi hadde først sett en havskillpadde, så gjemte den seg under et betongtak, så vi ventet til den måtte opp for luft igjen. Det tok litt tid, men etter den var dratt ned til gjemmestedet igjen så svømte vi retning båten. Da kjente jeg kvalmen komme, og forsøkte bare å komme meg til båten så raskt som mulig. Kjetil ville uti en gang til, så jeg lå på båten å solte meg og roet ned kvalmen.
Da vi kom til den blå lagune hoppet vi raskt i vannet, og det var utrolig godt etter at kroppen hadde varmet seg såppas opp. Jeg så en ny havskillpadde ganske raskt, forsøkte å få kontakt med Kjetil, som tilslutt skjønte hva jeg mente og kom bort. Bølgene som var i den blå lagune var mye større enn på det forrige stedet, så det ble kanskje 15 minutter i vannet for min del før jeg måtte opp. Skjønner ikke helt hvorfor jeg blir kvalm av å være i bølgene men ikke i båten, men slik er det visst bare.
Jeg solte meg i 45 minutter til, Kjetil snorklet den tiden, også kjørte båten tilbake til stranda. Vi fikk dusjet og skiftet, det er ikke nødvendigvis de rensligste forholdene så det ble bare en rask skyll av saltvann. Ettepå kom maten vi hadde forhåndsbestilt. Kjetil hadde Nasi Goreng, mens jeg Bihun Goreng. Ville virkelig anbefalt Nasi Goreng, Mie Goreng og Bihun Goreng hvis noen skal til Indnonesia. Kjetil synes også Bakso er veldig godt.

Etter maten ble vi kjørt tilbake til villaen, der vi badet og fikk skylt av oss resten av saltvannet og sanden. Middag lagde vi på villaen, ettersom vi måtte legge oss senest 20:00.
Fredag våknet vi nemlig 01:30, ble hentet kl 02:00 og kjørt til Mount Batur. Mount Batur er en aktiv vulkan, som hadde siste utbrudd i 2000. Vi begynte turen opp på 1100 høydemeter kl 03:15 ca. Det tok litt i underkant av 2 timer å gå opp. Det var 4,5 km og 600 høydemeter til toppen. Vi hadde heldigvis en egen guide som tok hensyn og ga masse pauser. Kjetil tok sekken min etter ett stykke, da kondisen er ikke helt på topp etter så lang tid uten kondisjonstrening. Like nedenfor toppen ligger en «hytte», der vi fikk servert frokost bestende av 4 egg, 4 banansmørbrød og 2 sjokolader. Vi spiste frokosten mens vi så himmelen ble lysere og lysere, etterpå gikk vi til toppen og fikk se hele utsikten. Vi kjente på varmen fjellet sender ut, og selv om det blåser og er kaldt så blir man varm og klam av å stå i røyken fra fjellet. Vi så ikke at sola faktisk kom opp fordi det skjedde litt før det var planlagt, men det var uansett helt nydelig. Ville definitivt anbefalt denne turen. Det er også noe styr med mafia opp fjellet, så jeg ville anbefalt å bruke guide, spesielt første gang. Vi merket ikke noe til mafiaen, men vi hadde jo guide.

Her ryker det fra vulkanen

På toppen prøvde Kjetil diskret å finne frem en banan fra sekken, for det er nemlig aper der som har funnet ut at turister har mye god mat med seg. Apene merket jo den bananen med engang så en hoppet på Kjetil, og en annen snek seg bak og stjal resten av bananen. Vi så litt mer på utsikten, tok litt bilder så begynte vi nedstigningen.

Jeg var 100% sikker på at vi gikk en annen vei ned enn den vi gikk opp, for alt så så annerledes ut i bekmørke vs dagslys. Da vi kom ned til et sjekkpunkt innså jeg at joda, det var nøyaktig samme vei vi gikk oppover. Nedoverturen går som alltid raskere enn oppover, så vi brukte litt over en time på vei ned. Vi var hjemme ved villaen før kl 10, og da la vi oss for å sove noen timer til. Vi våknet kl 14, vi bestilte mat via grab på rommet og chillet litt mer. Vi kjørte å leverte inn scooterene, og gikk til en restaurant som heter Mingle Cafe Bar. Pasta med kremet pesto på meg, og burger på Kjetil. Vi prøvde også en mojito med Arak, som er mørk rom de har i Sri Lanka og Indonesia. Den var blandet litt sterk, men syns ellers den er ganske god. Vi tok en grab(taxi ish) tilbake, uaktuelt å gå 40 minutter etter den runden opp fjellet vi hadde. Stoppet innom på et supermarked å kjøpte inn en boks rosevin. Det ble ganske tidlig kveld siden vi var slitne etter dagen, selv om vi hadde sovet på dagen.

Lørdag, vi sjekket ut av villaen kl 11, og ble kjørt til Seminyak. Vi ankom hotellet, The Salila Beach Resort, like etter 12, og fikk heldigvis sjekket inn tidlig. Vi fikk endelig solt oss ordentlig, og badet en del. Det er enda varmere her enn i Ubud så det er et must med mulighet for avkjøling. Hotellet er veldig fint, og koster bare 850kr totalt for 3 netter.

Vi dro ett stykke unna for å finne en gate med flere restauranter, og endte opp på Shooters. De hadde happy hour, minigolf, øksekasting og shooting range så det måtte jo prøves. Vi prøvde oss på minigolf, der jeg vant :)) også på shooting range ledet jeg 3/4 runder, mens Kjetil fikk høyest score på den siste så hans høyeste var 89, mens min høyeste var 75.
Drinkene begynte å gå til hodet på oss, så vi gikk hjemover igjen.

Jeg ledet de 3 første rundene. Da var min høyeste score 75, og Kjetils 60.

Søndag, i dag har vi bare solt oss og slappet av. Jeg har også bestilt flybillett hjem, fordi det trenger man før man skal reise inn til Australia. Jeg ville egentlig bruke kredittpoeng jeg har i Qantas til å reise til Kuala Lumpur for å være der, men neida Qantas har verdens dårligste kundeservice og tilgjengelighet så måtte bare booke rett hjem. Kjetil er på treningsrommet akkurat nå, mens jeg endelig skriver ferdig dette innlegget. Nå skal vi snart ut å spise middag, så rett på bar å se Liverpool-Man City.

Heisann,

Mandag startet rolig med frokost og lunsj på villaen, mens vi badet og solte oss litt. Deretter kjørte vi scooterene til hovedgaten, parkerte de der mens vi gikk en rice field walk. Tror ikke vi gikk den riktige, men det var hyggelig uansett. Idet vi passerte noen ender som var på vår høyreside, hørte vi det raslet på venstresiden og Kjetil sa det var en slange som lå 10 cm unna oss. Heldigvis var den raskt unna, og beit oss ikke. Resten av turen var vi ekstra oppmerksomme for slanger. Etter turen stoppet vi ved noen boder for å se på armbånd, Kjetil kjøpte matchende tskjorte og shorts. Vi fant ut at vi ville dra tilbake til villaen, for å så dra å spise senere så vi tenkte vi kunne bruke litt tid på å dra innom Monkey Forest (Mandala Suci Wenara Wana) før det ble mørkt. Vi har sett en del aper på turen allerede, så vi brukte kanskje bare en time før vi kjente at det var nok. Man er litt anspent siden de kan hoppe på deg, og plutselig ta noe du har i hånda så det gjelder å ikke ha med seg mat og ikke ha verdisaker løst.

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

Etter Monkey Forest kjørte vi retning hovedgaten, og fant en liten restaurant som har sushi. Restauranten heter Bakso Super Gilee, og er en veldig koselig men bortgjemt restaurant. Kjetil har funnet ut at Bakso er en matrett han liker godt, mens jeg spiste dim sum og litt sushi. Etter middagen dro vi for en dessert på XiBoBa. Resten av kvelden ble brukt til litt pakking, bading og avslapping.

I dag startet vi med å pakke det siste, lage en kjapp frokost før vi måtte sjekke ut kl 11. Vi kjørte med sekkene rett til den nye villaen, men de har ikke innsjekk før kl 14 så vi hadde 3 timer å bruke. Dermed dro vi til Tegallalang Rice Terrace. Ettersom det meste koster penger, ble vi veldig overrasket av at parkering og besøket var gratis. Man får også smaksprøver på ulike kaffe og te. Vi hadde tid å slå ihjel, og begge syntes at avokadokaffe var helt fantastisk så vi kjøpte en hver, jeg iskaffe og Kjetil varm. Da vi først så menyen tenkte jeg at avokadokaffe hørtes spesielt ut, og ikke særlig godt. Men takket være smaksprøvene fant jeg ut at det var den desidert beste av de. Vi orket ikke sitte der for lenge ettersom hun som kom med drikken og smaksprøvene, sitter å ser på deg mens du er der.

Vi kjørte til et sted som heter Starbakso, der vi spiste lunsj. Kjetil kjøpte seg bakso og gyoza, jeg gyoza og en nuddelsuppe. Vi hadde fortsatt ledig tid etter lunsjen før vi kunne sjekke inn, så vi brukte resten av tiden på å handle på supermarkedet. Vi har kjøkken på det nye stedet også så vi trengte mer brød, egg, vann og litt frukt. Da vi kom til den nye villaen, Dancing Orchid Villas, hadde de lagt sekkene våre inn på rommet, og var klare for å vise oss rundt. Denne plassen er helt nydelig, og mye mer tett og renslig enn det forrige. Kjøkkenet er innendørs, og det er større uteområde og litt mindre trær rett over villaen. Vi brukte en god del tid på å bade i bassenget og bare nyte utsikten derfra, før vi dusjet og ordnet oss. Middag spiste vi på samme sted som i går, og vi stoppet innom for boba tea på samme sted som i går. Kjetil hadde glemt en lader på den andre villaen så vi svippet innom der, samt et supermarked for litt snacks på vei tilbake. Nå ligger vi å slapper av, og ser på returbilletter. Kjetil skal innom Budapest og møte en kompis så han har bestilt billett dit nå. Jeg skal se litt mer på hva jeg velger å gjøre.

Det er utrolig rart hvor rakst man tilpasser seg å kjøre på venstre side av veien, og det er litt deilig å venne seg til det med scooter. Vi tenker å leie campervan i Australia, så da blir det både venstrekjøring OG man sitter på den andre siden i bilen. Derfor er det greit å være vant til hvertfall en av de. Vi tenkte ikke over å bestille internasjonalt førerkort før vi dro, så vi har egentlig bare det norske som ikke er helt gyldig her. Men de på scooterstedet sjekket ikke, og politiet her er ofte korrupte så man kan nok kjøpe seg ut av det. Det er litt småstress når politistasjonen er i den gaten vi nå kjører gjennom ganske ofte, og vi følte oss litt utsatt når vi kjørte med sekkene. For de liker å stoppe turister som ønsker betale seg ut av slike situasjoner.

Vi har enda noen dager igjen i Ubud før vi skal til Seminyak, så jeg har tenkt å bruke noe tid til å gå gjennom innholdet i sekken for det ser ut til at den blir fullere og fullere.. Skjønner ikke hvorfor 😛

Hellu,

Torsdag reiste vi til Ubud. Er det noe vi har lært på turen er det at man må ta en ting av gangen. Vi hadde ikke fått noen adresse fra AirBnb´en vi skulle til, og hadde ikke etterspurt fordi det sto den skulle bli tilgjengelig kl 12. dagen før. Men da vi kom frem til oppgitt gate, hadde vi ikke riktig sted. Vi fikk heller ikke kontakt med utleier, så vi gikk litt rundt omkring for å lete. Vi fikk vist bildene til noen av de lokale, som faktisk klarte å se hvor det var vi skulle bo. I lobbyen var det ikke en sjel, så jeg ringte til selskapet og da kom det noen etterhvert for å ta telefonen. Vi fikk sjekket inn tilslutt, men det var mye senere enn vi først hadde tenkt. Vi har privat basseng så det ble et bad før vi gjorde noe annet. Vi bor i et villakompleks som heter Graha Sandat Villas, ville egentlig ikke anbefalt de. Etter kanskje 2-3 timer var vi klare til å finne lunsj og lete etter scooterutleie. Vi spiste først lunsj Binar Warung, der spiste vi Nasi Goreng, en veldig populær rett som også er veldig god. Det tok alt for lang tid før vi kom i gang med scooterleting, og det var mange steder som hadde stengt eller få scootere igjen så vi fikk ikke booket scooter da. Middagen spiste vi på Black Beach, et italiensk sted. Jeg kjøpte Mie Goreng, en annen populær rett, og Kjetil pizza. De hadde happy hour hele dagen, men drinkene var absolutt ikke gode men maten var veeldig god. Vi handlet litt på et supermarked på vei tilbake, siden vi har eget kjøkken i villaen så kan vi lage frokost her selv.

Annonsørinnhold

Kalenderne som garanterer het førjulsstemning på soverommet

Fredag lagde vi en kjapp frokost, og gikk for å leie scootere. Utleien her var litt shady, vi betalte bare 350 000 IDR hver og han tok bilde av passet mitt, spurte om vi hadde kjørt før også var det good to go for en uke. Kjetil har aldri kjørt før, men han svarte bare ja på spørsmålet. Da scooterene var i boks, kjørte vi retning villaen for et lynkurs i scooter, før vi kjørte til et supermarked som har frukt og grønnsaker. Lunsjen spiste vi på villaen, og middag på Warung Borneo. Tror egentlig ikke noe særlig annet skjedde den dagen.

Det er en liiten tilvenning å kjøre på venstre side, men det har foreløpig gått greit.

På lørdag våknet vi til regn, vi skulle egentlig opp litt tidligere men mtp at det regnet sov vi heller litt lengre. Vi lagde oss frokost, chillet litt mens regnet ga seg, så lagde vi lunsj på villaen før vi kjørte scooter til Kanto Lampo Waterfall. Inngang koster 20 000 IDR, og ekstra for skap om man vil låse inn verdisaker. Vi hadde med oss badetøy, så vi skiftet før vi gikk ned med alle tingene til vannet. Det var veldig gøy å sitte i et fossefall, og man kjenner det er sterke krefter. Vannet var deilig og det var fint å se på.

Etter Kanto Lampo, dro vi til Goa Rang Reng Waterfall. Her kostet inngang også 20 000 IDR, men her fikk vi ikke gått ned i vannet pga sterk strøm. Så da var det bare å kjøre hjem igjen. Akkurat idet vi kjørte ut på veien, kom det regnskuret. Kjøreturen tilbake var selvfølgelig på rundt 30 minutter og så alt vi hadde på oss var totalt gjennomvått. Utrolig deilig å komme tilbake, få en dusj så dra ut å spise middag. Vi dro tilbake til Black beach, ikke for drinker men for pizzaen. Tok en sjokolademilkshake til dessert, og den smakte absolutt ikke som en milkshake skal. Så det stedet der har ikke helt fått til drikke. Da vi kom tilbake til villaen, søkte vi oss litt opp på innreise til Australia, samt booket rafting.

Goa Rang Reng, litt for mye vann

Solnedgang fra takterrassen på Black Beach restaurant

Plutselig hørte vi en lyd kliss lik den firfisler lager, så vi hentet hodelykten for å se hvor den var. Da ser vi plutselig at vi har en stor ekkel GEKKO på rommet. Den henger på en planke i taket, like ved et taklys. Veggene her er selvfølgelig ikke tette så den har bare krypet seg inn. Vi vet at den er redd mennesker og ikke gjør noe med mindre den blir provosert, men det er så ekkelt å tenke på at det henger en diger reptil kun noen meter unna. Vi valgte å trekke for myggnettingen som vi har rundt senga, og “festet” den slik at det var ganske tett. Ulempen er at det ble utrolig varmt i løpet av natta, så både jeg og Kjetil har svettet mye. Jeg har også sovet veldig lett og drømt om masse insekter i hele natt.

I dag, søndag, ble vi hentet kl 9 ved villaen. Etter en 15 minutters kjøretur kom vi frem til der vi skulle kjøre Quadbike. Igjen, vi liker begge å kjøre så vi hadde booket singeltur, mens alle andre der hadde tandemtur (2 stk på en firhjuling). Vi kjørte litt rundt blant risåkre, jungel/skog også ned i noen grotter. Kjetil mistet kjede på quadbiken i det han skulle kjøre gjennom et vann ved en foss, så vi måtte vente til det kom en mekaniker med en ny til ham. Det var veldig gøy å kjøre, men er ikke helt fan av bratte nedoverbakker når man kjører i gjørme med dekk som er litt for slitte (mye av mønsteret er borte).

Her drar Kjetil og 2 guider firhjulingen ut av vannet etter kjedet falt av.

Etter quadbiken fikk vi frokost, før vi ble kjørt til rafting. Vi skiftet og fikk hjelm, åre og redningsvest, så ble vi kjørt til selve elven bak på et lasteplan. Både sjåføren her, og han i Nusa Penida forteller at de nesten ikke har hatt jobb siden korona startet. Så det er litt hyggelig at de setter så stor pris på at man reiser hit, og legger igjen litt penger så de kan kjøpe mat.

Vi var forsåvidt alene på raftingen, kun en profesjonell så vi var litt skeptiske til at vi måtte gjøre mye roing selv. Heldigvis var det en litt rolig elv så det var ikke noe problem. Det var en morsom opplevelse ingen av oss har gjort før, og det er noe jeg kunne tenkt meg å gjøre igjen.

Etter raftingen fikk vi dusjet og ble servert lunsj, Nasi Goreng, før vi ble kjørt tilbake. Det er litt dyrt opplegg når man har sjåfør gjennom en hel dag, men det er utrolig deilig å ikke tenke på hvor man skal og må diskutere priser med taxisjåfører. Man blir plukket opp, transportert hvor enn man skal også satt av på hotellet/villaen. Sjåføren stoppet til og med innom Starbucks så jeg fikk meg en kaffe. Vi slappet av på rommet før vi dro å spiste middag på Naughty Nuris Warung. Kjetil fikk seg en diger beef burger, mens jeg tok en Mie Goreng. Nasi Goreng er hovedsaklig ris, mens Mie Goreng er nesten det samme bare med nudler.

Vi har styrt med Gekkoen i kveld også, håper bare vi får sove. Er ganske sliten etter dagen her så trenger en god natts søvn.

Heisann,

Mandagen ble brukt til soling ved bassenget. Frokost spiste vi på en lokal café. Vi måtte gå rundt et stykke for å finne en plass å spise, men den var koselig den vi fant. Bali er hardt rammet av korona, MANGE stengte butikker og restauranter.
Middag og drinker hadde vi på en resraurant like ved Tugu Peringatan Bom Bali. Vi gikk deretter en rundte for å se etter noen beachbarer, men det var kun noen få som var åpne, men de var ganske dyre. Derfor kjøpte vi heller noen Breezer fra Circkle K (som er overalt, uten drivstoff) og gikk på stranda. Vi kjøpte også med litt snacks og drikke, så gikk vi tilbake til hotellet.

Annonsørinnhold

Opptil 70 prosent: Kule jakker på salg

Tirsdagen spiste vi lunsj på vei til stranda, på Kitchenette Beachwalk Bali. Her fikk jeg meg endelig en avokadotoast 😍 På stranda hadde vi nemlig booket surfetime 14:30. Vi fikk lånt en genser til surfingen, og hadde en rask gjennomgang på land før vi gikk til vannet. Kjetil fikk veldig raskt teket på surfingen, jeg slet litt i starten fordi jeg står med høyrefot bak, men løfter venstrefot opp først. I tillegg skulle de konstant «hjelpe» meg. Men jeg fikk det til første gang jeg fikk gjøre det alene. Jeg var på surfetur til Marokko i januar 2020, og det var MYE lettere her for i Marokko brukte vi våtdrakter som begrenset mobiliteten veldig.

Vi holdte på i litt over en time totalt, og jeg er så støl i dag. Etter surfingen var det bare å kjøpe inn noe is og mer drikke, så gikk vi til rommet og fikk dusjet og slappet av. Middagen tok vi på hotellet fordi vi ikke orket å gå noe sted, i tillegg var Kjetil i litt dårlig form.

i dag dro vi på dagstur til Nusa Penida. Vi hadde booket tur gjennom tripadvisor så vi ble plukket opp på hotellet 07:15, kjørt til marinaen der vi fikk båtbillettene våre. Vi hoppet på båten som kjørte oss til Nusa Penida. Der sto det en sjåfør som skulle ta oss med rundt på øya. Vi var så tidlig oppe at vi ikke fikk spist frokost på hotellet, så vi spurte guiden om han visste av et fint sted. Han stoppet på Secret Penida Café, som hadde en enoormt god avokado toast, og veldig gode smoothier. Utsikten var helt utrolig, du sitter rett ved vannet og det var bare helt nydelig. Anbefales på det sterkeste.

Etterpå hoppet vi i bilen før han kjørte oss til Diamond Beach, vi fikk tatt litt bilder.
Det er veldig fine strender, men det er jo ganske mange folk som står å tar bilder på samme sted. Og dette i en tid der det ikke har kommet veldig mange turister enda. Guiden sa at vi var bedriftens første internasjonale gjester siden 2020, så de håper på at turismen tar seg opp igjen. Det er mulig å gå hele veien ned, men vi valgte å ikke gjøre det.

Etter Diamond Beach svingte vi innom et sted jeg ikke husker navnet på, men som ligger på andre siden av Diamond Beach. Det er så mange bratte trapper, så planen om å svette minst mulig røyk ganske fort.

De synes ikke på bildet, men det er 5-6 Manta Rays som svømmer midt i mellom steinene

Videre kjørte vi til vestsiden av øya der vi stoppet ved Kelingking Beach. Det tror jeg er noe av de mest kjente stedene på Bali. Her og var det lange køer med folk som skulle ta bilder. Det er jo et utrolig nydelig sted å besøke, men for vår del blir det litt bare å dra for å ha sett det. Det er jo mulig å være på den stranden, men vi hadde ikke tid til det.

På vei til bilen kjøpte vi oss kuleis, som smeltet idet han tok de ut av fryseren siden det er så varmt. Vi fikk også kjøpt oss lunsj på et stopp langs veien. På vei tilbake til havna stoppet vi innom Angel Billabong og Broken Beach. Det er så langt nede, og ikke noe som stopper deg fra å snuble på kanten. I tillegg er det steiner i vannet for å være helt sikker. Så var litt småskvetten da vi skulle ta bilder, men det gikk fint. Det var en del bølger idet vi skulle gå på båten, og det kom en diger like mellom oss på vei opp i båten så Kjetil ble bløt på shortsen. Litt ubehagelig å være bløt på båtturen som er på rundt 40 minutter, men det får gå. Vi ble plukket opp av han som hentet oss i mårrest, og han kjørte oss tilbake til hotellet. Etter vi kom tilbake til hotellet dusjet vi, slappet litt av før vi gikk å spiste middag på Yoshinoya, en japansk restaurant med diverse beef bowls. Syntes maten var helt grei, men hadde kanskje likt det bedre om jeg hadde tatt nudelsuppe eller noe annet. Resten av kvelden har vi brukt til å slappe av, og pakke smått siden vi drar til Ubud i morgen.

Angels Billabong

Broken Beach

Nå må det soves så vi rekker hotellfrokosten minst en gang på hotellet :))

Heisann,

På fredag hentet vi de negative PCR-testene våre, søkte på helsedeklarasjoner og fikk printet alle dokumenter. Lørdag sov vi til 9, spiste frokost og pakket ferdig før vi dro til flyplassen. Flyet gikk kl 15, men vi var der 11:30 just in case det skulle være noe vi manglet eller noe problem. Vi kom før innsjekk var mulig, så ble sittende rundt 45 minutter. Vi var ganske nervøse der vi sto mens han sjekket oss inn. De trenger pass, koronapass, helse deklarasjon, hotell booking, negativ koronatest og flybilletten ut av Indonesia. Vi var småstresset med tanke på visa, fordi Norge er ett av landene de har åpnet for kan søke Visa on Arrival kun 3-4 dager før vi reiste. Det gikk heldigvis bra. Jeg har også vært stresset for forskjellen på Tennaas og Tennas. Bruker somregel å skrive Tennaas, men nå hadde flyselskapet endret det til Tennas så jeg hadde fyllt inn det på noen dokumenter og Tennaas på andre.. Men det gikk også heldigvis bra. Vi fikk flybillettene i hånda og baggasjen var på vei. Vi turte ikke håpe for mye før vi kom gjennom Emigration og sikkerhetskontrollen. Da kom sulten, og det ble dim sum fra Dim Sum Emperors på meg, og Kjetil kjøpte noen pølser Dairy Queen. En caramel macchiato fra Starbucks ble det og.

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

Vi satt i avgangshallen ganske lenge, siden vi sjekket inn så tidlig, og kjente på en liten ro. Ikke full ro, men litt. Vi har ikke vært stresset med innreise frem til nå, siden vi har selv følt vi har hatt kontroll. Og det har vi hatt frem til vi ble nektet ombord på flyet til Filippinene pga noe vi egentlig burde sett. Så nå var vi bekymret for at det kunne skje igjen.
Men vi mellomlandet i Singapore kl. 18 26. Februar, skulle være på Terminal 1 frem til kl 10:45 27. Februar. Vi fant oss en slags sofa og noen stoler til å sove på, og det var både koselig og ganske behagelig til tross at det er på en flyplass. Middagen ble på Burger Kingen som lå rett over oss. Vi hadde pakket hettegenser og joggebukse, ekstra skift samt litt toalettsaker, så litt før 12 skiftet vi og gjorde oss klar for å roe ned. Jeg sovnet ganske fort og sov totalt 4 timer, våknet kl 4 og fikk ikke til å sovne igjen. Tror kroppen min antok at dette var en nap, så det var bare ligge der. Kjetil sovnet rundt kl 2 og våknet kl 7, men sov også totalt 4 timer. Lyset står på hele natta, og det er overaskende mye lyd.

Da vi sto opp var det begynt å komme en del folk så det var bare å skifte og pusse tenner. Frokosten ble på Subway, og jeg hadde et stopp på starbucks før vi gikk til gaten. Det rare med Changi flyplass, og mange andre i Asia forsåvidt, er at de har sikkerhetskontrollen på gaten. Så vi fikk jo ikke med vannflaskene våre, som er kjøpt inne på flyplassen, gjennom der. Heldigvis fikk vi formidlet behovet for flasken så vi kunne fylle på igjen så fikk den tom tilbake.

Da vi gikk ombord på flyet til Bali, var vi enda litt mer sikre på at dette kom til å gå, men ikke 100%. Flyet var ganske tomt så vi fikk en rad hver til å sove på. Ved ankomst i Bali måtte vi først vise pass, koronasertifikat, negativ test, en QR kode fra en sporingsapp og hotellbooking, vi fikk en QR kode og gikk til en annen skranke der vi måtte vise pass, QR og hotellbooking, deretter gikk vi til en annen skranke der vi viste Pass, koronasertifikat, negativ test, QR koden, og hotellbookingen. Så skulle vi ta testen, så da trang de bare QR koden, og ga oss lappen til testen. I motsetning til Kambodsja var de veeeldig forsiktige med de pinnene. I Kambodsja tror jeg de var helt nederst i hjernen, mens her følte jeg såvidt pinnen røre neseveggen. Etter testen gikk vi til skranken med Visa On Arrival, som kun trengte pass og betaling. Til slutt kom vi oss til Immigration. Det er veldig forskjell på hvem man møter på hvilken opplevelse man får der. Han som sjekket meg spurte hva jeg skulle, og om jeg skulle tjene penger her. Kjetil derimot måtte forklare hvorfor vi var her, hvor lenge, hvorfor vi reiser rundt, vise hotellbookingen og litt til. Etter å ha hentet baggasje var det en narkohund som skulle sniffe på den, og hunden var skummelt opptatt av sekken min. Ble stresset fordi vi har ikke hatt sekkene våre på over 24 timer, så aner jo ikke hva den har vært borti mens vi feks ventet på Singapore flyplass. Gikk heldigvis fint da, den varslet ikke bare siklet over den.

Vi tok ut 2,5 millioner hver, og fikk kjøpt simkort før vi hoppet i en «Uber». Det var en ENORM lettelse da vi satt i bilen og innså at vi var inne. De siste døgnene har vært ganske slitsomme så det var deilig å vite at de neste 2,5 ukene er sikret. Vi starter på hotellet Grand Inna Kuta, i Kuta. Her blir vi til 31. Mars.   Vi sjekket inn, booket en AirBnb vi har fra 31 (turte ikke booke før vi landet pga Filippinene). Vi er ganske slitne begge to så det ble ikke lang gåtur før vi fant et sted å spise, etter en liten titt på Kuta Beach. Folk her er kjempe hyggelige, og de er alle veldig takknemmelige for at turister er på vei tilbake til øya. Fra alle vi møtte på flyplassen til restauranten og på stranda, har vært både hyggelige og hjelpsomme. De på flyplassen sa pent i fra om hvilke dokumenter de trengte, beklagde seg veldig på om det var ubehagelig med testen og var generelt hyggelige. Så ser virkelig frem til ukene våre her.

Nå må det soves ut litt