Etter vi kom til hotellet fikk vi dusjet og ordnet oss, før vi hoppet i en Uber for å dra til Operahuset. Ubersjåføren var helt på tryne, og kjørte alle andre steder enn riktig vei. Han kjørte feil, endte over brua som har bom, og tok betalt for det?? Så vi skal sende melding til Uber på det. Men etter å ha kjørt rundt kanskje en halvtime, det er bare 2,5 km fra hotellet til operahuset, så fant vi ut at vi var for sultne så vi hoppet ut av bilen og gikk gjennom parken til en restaurant som heter Dumpling & Noodle House. Der ble det dumplings og nudelsuppe til middag, siden vi tenkte det var greit å få litt påfyll av Dumplings før man kommer hjem til Norge.Når vi skulle gå hjem, ser vi jo at vi allerede var like bort i gaten fra der vi bor, så den uberturen var totalt unødvendig egentlig. Vi gikk hjem, tok ansiktsmasker og drakk litt vin før vi tok kvelden.
Tirsdag var vår første og eneste fulle dag i Sydney, så det handlet om å få kjøpt med det man trenger av suvernirer fra Australia, sett operahuset osv. Jeg kjøper en magnet og postkort fra hvert land jeg besøker, så kan ikke glemme det herfra heller.Vi spiste frokost på en cafe som heter Detour Espresso Bar, så gikk vi forbi St Marys church, og gjennom parken før vi gikk ned til Operahusrt. Deretter langs promenaden fra Operahuset, til andre siden der du faktisk ser operahuset ordentligt. Sydney er en nydelig by, så det er litt trist at man hadde så lite tid der, men har da en god unnskyldning til å dra tilbake 😉 Vi kjøpte Chai Latte og Cappuchino på en kaffebar som heter Brudo´s Coffee, og satt å nøyt utsikten og drikken. Det ble egentlig bare det området rundt operahuset vi så, siden vi vandret rundt i det området nesten hele dagen.
Etter litt vandring gikk vi tilbake til hotellet, dusjet og pyntet oss litt siden det var siste kveld på backpackingen. Vi tok Uber tilbake til Operahuset, og gikk til en italiensk restaurant som heter Rossini, der vi drakk vin og øl, og spiste ravioli. Vi gikk deretter bort til den plassen vi var tidligere for å se på operahuset når det var mørkt ute. Det var blitt ganske sent, så vi tok en Uber til hotellet fordi vi måtte pakke sekken for siste gang.
På onsdag våknet vi kl. 7:30, pakket ferdig og dro fra hotellet. Det var en laang kø på flyplassen, så jeg fikk det litt travelt men rakk heldigvis å spise litt før jeg boardet flyet, takket være Kjetil. Han løp til McDonalds for å kjøpe en burger slik at jeg kunne få noe mat i magen før en 8 timers flytur til Singapore. Vi reiste ikke sammen siden vi ikke skulle til den samme destinasjonen, og flyet mitt gikk over en time før hans så han hadde tid. Jeg fikk brukt flyturen til Singapore til å skrive på blogginnleggene, og sett en god del filmer. I Singapore møttes vi, og spiste vårt siste måltid sammen på en stund, siden Kjetil er på østlandet i sommer.
Det var litt rart og trist å si hade til hverandre, men det er godt å komme tilbake til Norge også. Etter 4 timer i Singapore fløy jeg 14 timer til Helsinki, så til Oslo, deretter Trondheim. Kjetil mellomlandet i Athen før Budapest.
Etter fallskjermhoppet kjørte vi retning Gold Coast, der fant vi oss en McDonalds hvor vi ladet opp telefonene og gikk på do, så kjørte vi til en gratis parkeringsplass hvor vi sov i campervanen. Vi var ganske slitne så det gikk helt fint å sove. Vi våknet morgenen etter av en kantklipper som gikk å kuttet gresset rundt bilen, så det var bare å kjøre retning stranda. Vi spiste frokost på Cafe 47 før vi tok noen soltimer på Surfers Paradise Beach/ Gold Coast Beach. Etter en uke uten sol i Australia, var det greit med litt påfyll. Tross alt ikke lenge til vi er tilbake i Norge. Vi svippet innom et badeland og betalte 3,1 AUD (20 nok) hver for en dusj. Veeldig deilig å få skylt av sand og saltvann. Vi bruker appen CamperMate for å se etter offentlige toaletter, dusjer og campsites. Lenge siden man har følt seg så ren etter en dusj.
Etter dusjen kjørte vi innom Bond University, er flere vi kjenner som har gått der / skal gå der så var koselig å dra innom. Klokka nærmet seg 18 og det begynte å bli mørkt. Vi hadde planer om å kjøre ganske langt sørover, gjerne i dagslys, så det var bare å sette kursen sørover. Vi har fylt en god del drivstoff det siste, for bilen bruker mye.. Så noen ganger må vi bare stoppe på nærmeste sted som har mat, do og drivstoff. Vi endte opp i en bortgjemt lite sted jeg ikke fikk med meg navnet på, men det ligger ikke så veldig langt unna M1 et sted mellom Brisbane og Newcastle 😛 Vi fant den fine matvarebutikken, så vi kjøpte med snacks og energidrikke. Fikk fylt tanken og kjørt videre. Vi kjørte kanskje 5-6 timer totalt, og stoppet på et Rest Area langs motorveien for å sove. Vi har fylt drivstoff kanskje 5-6 ganger, og betaler i gjennomsnitt 60 AUD for en tank (390 kr), så det blir dyrt nok. Heldigvis har vi sovet gratis de siste 3/4 nettene.
Ja, og forresten. Motorveiene her er veldig fine, og fartsgrensen ligger som regel på 110 km/t. Det som er helt sykt, er at syklister kan kjøre på motorveien. De har et eget “felt” altså skulderen på veien. Kan ikke se for meg å satt meg på sykkelen med biler som suser 110 km/t forbi.
Lørdag våknet vi opp på reststoppet 150 km nord for Newcastle, så vi sto opp og kjørte nedover til Hunter Valley. Siden vi kjører bil og kun har noen dager, stoppet vi kun for å se på vingårdene men ikke for å smake. Vi har kjøpt med en vinflaske hver da. Vi kjørte først gjennom en rekke vingårder, men stoppet på en som heter Audrey Wilkinson Vineyard.
Det lå på toppen av en bakke, så vi satt der og så utover vinåkrene. Det var en deilig følelse av å bare sitte å se utover, uten noen bekymring (annet enn slanger som kan være i åkrene). Vi satt en stund å bare nøt utsikten. Det var en del kenguruer som hoppet litt rundt et stykke unna, så vi satt å studerte de. Etter en stund kjørte vi videre, og fant oss en campingplass med strøm, så vi fikk koblet på bilen og ladet telefoner og diverse. Vi tok en gåtur til den nærmeste restauranten, som er en subway, og spiste der. Eieren på subway startet samtalen med: «So from where in Germany are you from?», og er en av MANGE som tror vi er fra Tyskland. Vi snakket litt med han, spiste før vi etterhvert gikk tilbake i mørket før vi drakk litt vin og slappet av før vi sovnet. Campingplassen hadde både basseng, dusj og vanlige doer så det var ganske deilig.
Søndag kjørte vi til Blue Mountains, og på veien dit kjørte vi mellom 2 nasjonalparker. Det eneste av ville dyr utenom fugler vi har sett i Australia er kenguru. Trodde det skulle være litt mer farlige slanger og edderkopper, men det har vi ikke sett noe til (heldigvis). Skal man til blue mountains bør man kanskje ta en gåtur til en topp, vi stoppet bare på et utkikkspunkt idet det begynte å bli mørkt. Det vi fikk sett var fint, men vi hadde ikke tid til noe særlig. Etter utkikkspunktet kjørte vi til en liten søt by som heter Lithgow for å spise middag. Først stoppet vi i Queen Elisabeth Park og la oss ned og så på stjernehimmelen. Det var så klar himmel, og uendelig mange stjerner så det var fint. Etterhvert dro vi for å kjøpe middag, og en del var stengt men vi stoppet på Dusti Thai Take Away. Eieren der var kjempe koselig, og ga oss en brus hver før vi dro med maten.
Vi kjørte deretter litt nærmere retning Sydney for å finne en campsite, og vi fant en men det var 5-6 km inn i skogen, og jeg syntes det var litt skummelt så vi kjørte heller til en parkeringsplass ved et utkikkspunkt som heter Evans Lookout. Det var ganske uhyggelig der også, men vi var så trøtte at vi spiste opp maten og la oss for å sove ganske raskt. I løpet av natten var det ned i 10 grader maks, så det ble relativt kaldt med kun en liten flat pute og en tynn sovepose hver. Våknet flere ganger i løpet av natten av at jeg frøys, fullt påkledd i soveposen, så la tilslutt en håndduk over i et håp om at det skulle hjelpe.
Heldigvis ble det morgen tilslutt, og på mandag så kjørte vi raskt retning Sydney. Vi fikk levert inn leiebilen, og tok en Uber til hotellet Kirkton Hotel Sydney. Veldig fint og luksuriøst, litt lite plass på rommet bare. Men akkurat da var alt bedre enn å sove i bilen<3
Torsdagen våknet vi, pakket ferdig og sjekket ut før vi hoppet i en Uber som tok oss til bilutleien. Der fikk vi hentet ut campervanen vi skal ha de neste dagene. Like etter satte vi kursen nordover for å kjøre til Noosa. Kl. 13 skulle vi nemlig hoppe fallskjerm.
Det er det sykeste jeg, og Kjetil forsåvidt, noen gang har gjort. Det adrenalinkicket man får i det man hopper ut av et fly er noe helt annet. Vi fikk en god forklaring, og så demonstrasjonsvideo før vi fikk på selene. Etter vi var ferdig påselt kom de vi skulle hoppe med ut, for å feste selene godt. Deretter gikk vi til flyet. Kjente på at nervøsiteten kom idet vi satt oss i flyet, og vi tok av. Det føltes ut som en hel evighet på flyturen opp, vi var 5 stk som skulle hoppe med hver vår instruktør, og idet vi kom på 15 000 ft åpnet de døren og to og to forsvant ut døren. Vi begge trodde vi skulle få litt tid til å forberede oss i døren men det var bare å hoppe i det. Bokstavelig talt. Det strider greit imot fornuften å hoppe UT av et fly, men herregud så morsomt.
Fallet føltes ut som en evighet, og plutselig kom fallskjermen ut. Så da var den angsten for at fallskjermen og reservefallskjermen ikke funket, over. Så var det bare å ikke brekke beina på landingen som sto igjen. Men først gjaldt det å nyte utsikten. Selene gnagde noe voldsomt på innsiden av lårene, så det gjorde ganske vondt å sitte så det var blandede følelser av å ville være der oppe å nyte utsikten, og å komme seg ned å få løsnet på selene. Jeg landet først, så kom Kjetil like etter. Veldig deilig at begge kom seg helskinnet ned <3 Etter vi var ferdige gikk vi fra stranda (der vi landet) til en buss som tok oss tilbake til flyplassen.
Vi fikk bildene og videoen like etter vi satt oss i bilen, så vi så på det etter at jeg kjøpte meg Poké Bowl, og Kjetil Subway til lunsj. Sulten kom nemlig like etter vi var ferdige. Her er noen av bildene vi fikk.
Klar for landing
Her er vi relativt letta og storfornøyde med å ha hoppet i fallskjerm!!
Søndag gikk vi tur rundt i den Botaniske hage og så på alle dyrene der. Er både flaggermus, andre fugler, øgler i alle størrelser og ål i vannet. Veldig fin park å gå rundt i, med mulighet til å dra unna biler. På vei hjem fra parken stoppet vi innom Cafe Mondial for en chai latte og en svart kaffe, og en diiiger cookie på deling. Vi kjøpte med middag på vei hjem fra 7-Eleven da vi ikke var så veldig sultne.
Mandag sov vi lenge, da vi ikke helt har klart å snu døgnrytmen vår så vi legger oss ganske sent. Middag spiste vi på Jackpot Dining, en asiatisk restaurant der vi tok nudelsuppe med dumplings i. Utroolig god mat. Vi avsluttet med å gå deler av City Reach Boardwalk, der vi stoppet å så på Story Bridge. Utrolig fint når den lyser opp i mørket.
Måtte legge oss litt tidlig, fordi tirsdag våknet vi før kl 7 for å dra til Australia Zoo. Vi hadde booket billetter med buss til og fra, samt inngangsbilletter. Det var på rundt 80 dollar, som vi tenkte var Australske så prisen var grei. Da vi så hva som ble trekt var det visst i US Dollar så ble en del dyrere enn vi først antok. Men det var likevel greit fordi vi ble hentet og kjørt tilbake fra Brisbane.
De har et stort utvalg dyr i Australia Zoo, og de er veldig opptatt av å hedre Steve Irwin. Føler meg som et barn hver gang jeg drar i dyrepark, men dette var ekstra spennende å se. De har veldig mange krokodiller og alligatorer som de henter etter at de har vært et problem for en befolkning. Så de tar ikke tilfeldige, men de som for eksempel ligger langs elver i tettbefolkede steder og spiser dyrene til folk. Ellers hadde de et stort utvalg slanger og reptiler, koalaer, kenguru, elefanter, tigre, lemurer, fugler, skillpadder osv.
Vi fikk brukt litt tid rundt i parken, og kjøpt lunsj før det var show med Robert Irwin (Steve sin sønn) i Crocosseumet. Anbefaler virkelig å ta turen innom Australia Zoo.
300 kg tunge skillpadder
Kenguruer har overaskende myk pels
Robert Irwin
Vi ble sluppet av ved Sebel hotell, så vi gikk til Jackpot Dining og spiste middag der igjen. Vi var veldig fornøyd med maten og prisene, så kunne gjerne teate noe mer fra menyen.
Vi gikk tilbake til hotellet, skiftet og ladet opp telefonene. Planen var å dra rett tim The valley for å ta noen drinker, men vi sovnet en liten time først. Sannsynligheten for at vi dro var liten, men det gikk overaskende nok. Selvfølgelig glemte vi legitimasjon, og det var bare én bar der som var åpen.. Så det ble 2 pint cider på meg, og 2 pint øl Kjetil på en dumplingssjappe.
Kjetil våknet natt til onsdag for å se litt av Liverpool-Manchester United kampen som gikk kl 5 her, så han sov ut. Jeg gikk en runde i den botaniske hagen, også retning South Banks. Da jeg så hvor fint det var der ringte jeg Kjetil og fikk han til å ta med badetøy. Det er en strand midt i Brisbane, med bademuligheter og lekemuligheter for barna. Helt nydelig lagt opp, så litt dumt vi først dro dit siste dag i Brisbane. Vi hentet ut bilen dagen etter, så måtte bruke kvelden på å pakke. Derfor ble det McDonalds på vei tilbake til hotellet.
Søndagen spiste vi middag på et lokalt sted i nærheten av gaten vi var dagen før, også så vi kampen på en pub som heter The Forge Bali. Det var en god del opp og nedturer i løpet av kampen, og Kjetil ville dra fra baren på et tidspunkt. Etter kampen tok vi en grab hjem, og la oss. Vi brukte mandag på pakking, soling, og hurtigtest. Siden dette ble siste soldag på en stund, så nøyt vi den ved bassenget.
Lunsj ble bare noe kjapt på hotellet. Vi skulle ta test kl 16, så vi gikk å spiste middag på Ling Lings mens vi ventet på å få testsvarene på ark. Ling Lings var ganske dyrt, men det var sinnsykt god mat der. Det eneste jeg ikke likte var noe Pork Belly i bun jeg kjøpte, den hadde ettersmak av fjøs. Vi gikk tilbake til teststasjonen, og fikk attest på negativ test. Deretter dro vi tilbake til hotellet. Vi pakket, gikk gjennom litt av ting vi hadde i kjøleskapet, fikk fylt ut og printet ut nødvendige dokumenter. Klokka gikk i fra oss, så vi tok kvelden like etter.
Tirsdag sjekket vi ut, og ble hentet av en sjåfør kl. 11. Flyet gikk 14:30, men det er godt å være ute i god tid. Ulempen er at nesten hele Bali flyplass er under oppussing, så det var en donutsjappe som var åpen, og en annen som solgte 3 ulike typer bakst og kaffe. I tillegg til tax free. Så tiden der ble brukt på litt søking etter campervan i Australia. Vi hadde helt glemt at påska kom, så det er voldsomt mange utleieselskaper som er fullt utleid. Vi fikk heldigvis tak i en fra Brisbane til Sydney, det var ikke like langt som vi tenkte (Cairns-Sydney) men bedre enn ingenting.
Vi mellomlandet i Singapore, og måtte igjen bruke natten der. Vi lærte fra sist og fant noen enda bedre sofaer å sove på, så nå fikk vi ligge fullt utstrekt på en lang og rett sofa. Det er likevel litt utmattende å sove med masse lys og lyd rundt seg, på en sofa. Flyet til Cairns gikk kl. 9 på morgenen, og vi var så heldige at vi fikk en 3-seter hver. Så muligheten for å sove på flyet også var der. Ulempen var at det jevnt og trutt kom turbulens så vi måtte på med setebeltet ganske ofte, men litt søvn ble det.
Vi måtte fylle ut et declaration form på flyet, der vi måtte krysse av at det er mulig vi har sko med jord på som må deklareres, og at vi har vært i naturen og fossefall de siste 30 dagene. Australia er ganske strenge på hva du kan og ikke kan ha med inn i landet, så vi trykket heller ja enn nei på skoene siden det er straffbart å lyve 🙂 Vi kom raskt gjennom passkontrollen, hentet baggasjen og måtte vise skoene våre. De var forsåvidt rene så da var vi gjennom.
I det vi kom ut sa Kjetil: “Er vi ute? Klarte vi det?” og han hadde også tidligere oppført seg litt mistenksomt med signering av declaration formet og mens vi sto i køen, så det er nesten rart vi ikke ble tatt med tilbake for en ny sjekk. Men nå er vi her, Australia, det siste landet på backpackingen. Om 2 uker reiser jeg hjem til Norge, og Kjetil har et stopp i Budapest først. Det føles ganske rart at man snart er ferdige, for tiden har gått både fort og sakte.
Vi tok en maxitaxi med noen andre backpackere fra flyplassen til hostellet. I Cairns bodde vi på et sted som heter Mad Monkey Backpackers waterfront. Rommene minner litt om fengselsceller, da det var betong overalt, med en seng i. Vi hadde også felles bad og dusj. Dusjen var tett og full av skitt første dag, så den ble stengt av. Sto dermed uten dusj til dagen etter. Vi var ganske slitne da vi først kom til hostellet, så vi dro bare ut for å spise en rask middag på McDonalds før vi gikk å la oss.
Torsdag sov vi lenge før vi gikk å spiste frokost på Bang & Grind, der jeg endelig fikk kjøpt en Chai Latte etter 2 måneder uten. På vei tilbake til hostellet stoppet vi innom et sted som planlegger turer, for å høre om de hadde noe ledige turer til Great Barrier Reef mens vi er i Cairns. Uheldigvis er det HELT fullbooket det også, så vi får ikke opplevd det mens vi er her. Tilbake på hostellet ringte vi til Qantas (igjen) for å høre om de kunne booke flybilletter til Brisbane for oss. Vi brukte også en del tid på planlegging av resten av tiden vår i Australia, så nå har vi endelig en plan. Middag spiste vi på Orent Express Sushi Train, der kjøkkenet lager sushi på små fat, og det går rundt forbi alle så man kan ta det man har lyst på. Etterpå så samles alle fatene opp og man betaler.
Det er ikke så mye å gjøre i Cairns, så vi fikk brukt litt tid på å slappe av for vi begynner å bli ganske slitne, og planlegging av de 2 siste ukene våre.
Fredag startet med en veldig sen lunsj på Oasis Kebab & Pizza. Selv om reglene på hostellet er at fellesområdene ikke skal brukes etter midnatt, er det noen som må ha nach der så vi sov ikke så godt og sov dermed ganske lenge. Etter lunsj gikk vi oss en tur langs promenaden, testet ut de ulike Tufteparkene de har på siden, og stoppet innom en café som heter Muddys Café. Det er varselskilt om at det kan være krokodiller langs stranden, så det var litt skuffende å ikke se noen.
Etter turen skiftet vi for å gå å spise middag, vi endte opp på en food court siden enormt mange restauranter stengte tidlig pga det var påske. Det er som en buffet nesten, bare at man får en boks som man fyller med det man ønsker men uten påfyll. Etter middag dro vi på Timezone Cairns, som er en arkade der de har mange ulike spill og leker. Vi fant ut at jeg er bedre i air hockey, mens Kjetil vinner i basket. Vi kom hjem rundt kl 23, og startet pakkingen. Vi tenkte å dra til flyplassen litt etter kl 6, så planen var å stå opp kl 5:30, så vi var litt sent ute ift mengden søvn. DET hadde forsåvidt ikke noe å si, fordi kl 1 startet det et nytt nach ute i fellesområdet. Denne gangen mye mer høylytt enn dagen før, så Kjetil klarte ikke sove i det hele tatt. Jeg sov en time før jeg våknet. Det er fysisk umulig å lukke vinduene på rommet, i tillegg til at vi har rom like ved fellesområdet så vi hører lyden ekstremt godt. Kl. 3 åpnet jeg døra og spurte om de kunne være stille siden folk prøver å sove, men da skrudde de bare opp lyden på musikken og støynivået :))) Jeg sovnet endelig, men kun 10 minutter før alarmen gikk så det var til liten nytte.
Vi sto opp, begge to helt enormt frustrerte og trøtte. Vi pakket det siste, bestilte en Uber til flyplassen og dro derfra så fort vi kunne. Ettersom vi hadde ringt Qantas og fått booket billetter gjennom telefon, og det måtte sendes til en godkjenning, hadde vi ikke fått en mail med bookingen før vi dro. Vi hadde fått en mail om å oppgradere setet, så vi var 90% sikre men for å være helt sikre på at vi ble med på flyet, dro vi tidlig til flyplassen. Heldigvis var alt i orden, og veien til flyplassen var mye kortere enn vi hadde sett for oss så vi var sjekket inn nesten 2,5 time før flyet gikk. Vi hadde ikke fått i oss frokost, så vi spiste på Hungry Jack´s (Australia sitt navn på Burger King). Resten av tiden gikk til å se på ulike bøker, massasjestoler og mobilspill. Vi kom oss til Brisbane, fikk sjekket inn på The Ridge Apartment Hotel der vi sov noen timer. Senga var helt ubeskrivelig deilig å legge seg ned i, og det er både rullegardiner og vanlige gardiner så vi fikk det ganske mørkt. Vi sto opp til middag, som ble på The Burrito Bar like bort i gaten. Maten var god, litt kald men hun i kassen skulle helst vært alle andre steder enn på jobb så det dro litt ned. Ifølge googleanmeldelser er det flere som er enige i det. Planen for morgendagen er å utforske Brisbane, også tar vi turen til Gold Coast på mandag.
Nå skal vi sove en natt helt uten bråk <3
Soloppgangen ved Cairns flyplass i dag tidlig
Var ganske fin utsikt fra flyet da vi landet i Cairns på onsdag også
Onsdag var en veldig rolig dag, vi har gjort ganske mye på tiden vår i Bali så vi fant ut at vi skulle slappe helt av uten planer. Vi lagde frokost og lunsj på villaen, badet og solte oss. Jeg ble etterhvert litt rastløs, så gikk en kort tur. Til middag kjørte vi til Taco Fiesta, der jeg kjøpte burrito og Kjetil tacos. Det er også godt med litt annen type mat når man spiser mye asiatisk.
På torsdag sto vi opp kl 7, lagde frokost før vi ble hentet kl 8. Vi kjørte til østsiden av øya, til Pantai Padang Bai. Der fikk vi utdelt snorkleutstyr, forhåndsbestilt lunsj før vi dro ut med båt. Vi skulle snorkle først 1 time på ett sted, så 1 time i den blå lagune. Det var helt fantastisk å svømme blant dyrene, og vi fikk svømt ved 2 havskillpadder.
Det er ikke den beste kvaliteten på bildene, for jeg tok screenshot av goprovideoen
Det var en del bølger, og jeg fant ut at jeg blir sjøsyk dersom jeg snorkler for lenge i bølgene. Vi hadde først sett en havskillpadde, så gjemte den seg under et betongtak, så vi ventet til den måtte opp for luft igjen. Det tok litt tid, men etter den var dratt ned til gjemmestedet igjen så svømte vi retning båten. Da kjente jeg kvalmen komme, og forsøkte bare å komme meg til båten så raskt som mulig. Kjetil ville uti en gang til, så jeg lå på båten å solte meg og roet ned kvalmen. Da vi kom til den blå lagune hoppet vi raskt i vannet, og det var utrolig godt etter at kroppen hadde varmet seg såppas opp. Jeg så en ny havskillpadde ganske raskt, forsøkte å få kontakt med Kjetil, som tilslutt skjønte hva jeg mente og kom bort. Bølgene som var i den blå lagune var mye større enn på det forrige stedet, så det ble kanskje 15 minutter i vannet for min del før jeg måtte opp. Skjønner ikke helt hvorfor jeg blir kvalm av å være i bølgene men ikke i båten, men slik er det visst bare. Jeg solte meg i 45 minutter til, Kjetil snorklet den tiden, også kjørte båten tilbake til stranda. Vi fikk dusjet og skiftet, det er ikke nødvendigvis de rensligste forholdene så det ble bare en rask skyll av saltvann. Ettepå kom maten vi hadde forhåndsbestilt. Kjetil hadde Nasi Goreng, mens jeg Bihun Goreng. Ville virkelig anbefalt Nasi Goreng, Mie Goreng og Bihun Goreng hvis noen skal til Indnonesia. Kjetil synes også Bakso er veldig godt.
Etter maten ble vi kjørt tilbake til villaen, der vi badet og fikk skylt av oss resten av saltvannet og sanden. Middag lagde vi på villaen, ettersom vi måtte legge oss senest 20:00. Fredag våknet vi nemlig 01:30, ble hentet kl 02:00 og kjørt til Mount Batur. Mount Batur er en aktiv vulkan, som hadde siste utbrudd i 2000. Vi begynte turen opp på 1100 høydemeter kl 03:15 ca. Det tok litt i underkant av 2 timer å gå opp. Det var 4,5 km og 600 høydemeter til toppen. Vi hadde heldigvis en egen guide som tok hensyn og ga masse pauser. Kjetil tok sekken min etter ett stykke, da kondisen er ikke helt på topp etter så lang tid uten kondisjonstrening. Like nedenfor toppen ligger en «hytte», der vi fikk servert frokost bestende av 4 egg, 4 banansmørbrød og 2 sjokolader. Vi spiste frokosten mens vi så himmelen ble lysere og lysere, etterpå gikk vi til toppen og fikk se hele utsikten. Vi kjente på varmen fjellet sender ut, og selv om det blåser og er kaldt så blir man varm og klam av å stå i røyken fra fjellet. Vi så ikke at sola faktisk kom opp fordi det skjedde litt før det var planlagt, men det var uansett helt nydelig. Ville definitivt anbefalt denne turen. Det er også noe styr med mafia opp fjellet, så jeg ville anbefalt å bruke guide, spesielt første gang. Vi merket ikke noe til mafiaen, men vi hadde jo guide.
Her ryker det fra vulkanen
På toppen prøvde Kjetil diskret å finne frem en banan fra sekken, for det er nemlig aper der som har funnet ut at turister har mye god mat med seg. Apene merket jo den bananen med engang så en hoppet på Kjetil, og en annen snek seg bak og stjal resten av bananen. Vi så litt mer på utsikten, tok litt bilder så begynte vi nedstigningen.
Jeg var 100% sikker på at vi gikk en annen vei ned enn den vi gikk opp, for alt så så annerledes ut i bekmørke vs dagslys. Da vi kom ned til et sjekkpunkt innså jeg at joda, det var nøyaktig samme vei vi gikk oppover. Nedoverturen går som alltid raskere enn oppover, så vi brukte litt over en time på vei ned. Vi var hjemme ved villaen før kl 10, og da la vi oss for å sove noen timer til. Vi våknet kl 14, vi bestilte mat via grab på rommet og chillet litt mer. Vi kjørte å leverte inn scooterene, og gikk til en restaurant som heter Mingle Cafe Bar. Pasta med kremet pesto på meg, og burger på Kjetil. Vi prøvde også en mojito med Arak, som er mørk rom de har i Sri Lanka og Indonesia. Den var blandet litt sterk, men syns ellers den er ganske god. Vi tok en grab(taxi ish) tilbake, uaktuelt å gå 40 minutter etter den runden opp fjellet vi hadde. Stoppet innom på et supermarked å kjøpte inn en boks rosevin. Det ble ganske tidlig kveld siden vi var slitne etter dagen, selv om vi hadde sovet på dagen.
Lørdag, vi sjekket ut av villaen kl 11, og ble kjørt til Seminyak. Vi ankom hotellet, The Salila Beach Resort, like etter 12, og fikk heldigvis sjekket inn tidlig. Vi fikk endelig solt oss ordentlig, og badet en del. Det er enda varmere her enn i Ubud så det er et must med mulighet for avkjøling. Hotellet er veldig fint, og koster bare 850kr totalt for 3 netter.
Vi dro ett stykke unna for å finne en gate med flere restauranter, og endte opp på Shooters. De hadde happy hour, minigolf, øksekasting og shooting range så det måtte jo prøves. Vi prøvde oss på minigolf, der jeg vant :)) også på shooting range ledet jeg 3/4 runder, mens Kjetil fikk høyest score på den siste så hans høyeste var 89, mens min høyeste var 75. Drinkene begynte å gå til hodet på oss, så vi gikk hjemover igjen.
Jeg ledet de 3 første rundene. Da var min høyeste score 75, og Kjetils 60.
Søndag, i dag har vi bare solt oss og slappet av. Jeg har også bestilt flybillett hjem, fordi det trenger man før man skal reise inn til Australia. Jeg ville egentlig bruke kredittpoeng jeg har i Qantas til å reise til Kuala Lumpur for å være der, men neida Qantas har verdens dårligste kundeservice og tilgjengelighet så måtte bare booke rett hjem. Kjetil er på treningsrommet akkurat nå, mens jeg endelig skriver ferdig dette innlegget. Nå skal vi snart ut å spise middag, så rett på bar å se Liverpool-Man City.
Mandag startet rolig med frokost og lunsj på villaen, mens vi badet og solte oss litt. Deretter kjørte vi scooterene til hovedgaten, parkerte de der mens vi gikk en rice field walk. Tror ikke vi gikk den riktige, men det var hyggelig uansett. Idet vi passerte noen ender som var på vår høyreside, hørte vi det raslet på venstresiden og Kjetil sa det var en slange som lå 10 cm unna oss. Heldigvis var den raskt unna, og beit oss ikke. Resten av turen var vi ekstra oppmerksomme for slanger. Etter turen stoppet vi ved noen boder for å se på armbånd, Kjetil kjøpte matchende tskjorte og shorts. Vi fant ut at vi ville dra tilbake til villaen, for å så dra å spise senere så vi tenkte vi kunne bruke litt tid på å dra innom Monkey Forest (Mandala Suci Wenara Wana) før det ble mørkt. Vi har sett en del aper på turen allerede, så vi brukte kanskje bare en time før vi kjente at det var nok. Man er litt anspent siden de kan hoppe på deg, og plutselig ta noe du har i hånda så det gjelder å ikke ha med seg mat og ikke ha verdisaker løst.
Etter Monkey Forest kjørte vi retning hovedgaten, og fant en liten restaurant som har sushi. Restauranten heter Bakso Super Gilee, og er en veldig koselig men bortgjemt restaurant. Kjetil har funnet ut at Bakso er en matrett han liker godt, mens jeg spiste dim sum og litt sushi. Etter middagen dro vi for en dessert på XiBoBa. Resten av kvelden ble brukt til litt pakking, bading og avslapping.
I dag startet vi med å pakke det siste, lage en kjapp frokost før vi måtte sjekke ut kl 11. Vi kjørte med sekkene rett til den nye villaen, men de har ikke innsjekk før kl 14 så vi hadde 3 timer å bruke. Dermed dro vi til Tegallalang Rice Terrace. Ettersom det meste koster penger, ble vi veldig overrasket av at parkering og besøket var gratis. Man får også smaksprøver på ulike kaffe og te. Vi hadde tid å slå ihjel, og begge syntes at avokadokaffe var helt fantastisk så vi kjøpte en hver, jeg iskaffe og Kjetil varm. Da vi først så menyen tenkte jeg at avokadokaffe hørtes spesielt ut, og ikke særlig godt. Men takket være smaksprøvene fant jeg ut at det var den desidert beste av de. Vi orket ikke sitte der for lenge ettersom hun som kom med drikken og smaksprøvene, sitter å ser på deg mens du er der.
Vi kjørte til et sted som heter Starbakso, der vi spiste lunsj. Kjetil kjøpte seg bakso og gyoza, jeg gyoza og en nuddelsuppe. Vi hadde fortsatt ledig tid etter lunsjen før vi kunne sjekke inn, så vi brukte resten av tiden på å handle på supermarkedet. Vi har kjøkken på det nye stedet også så vi trengte mer brød, egg, vann og litt frukt. Da vi kom til den nye villaen, Dancing Orchid Villas, hadde de lagt sekkene våre inn på rommet, og var klare for å vise oss rundt. Denne plassen er helt nydelig, og mye mer tett og renslig enn det forrige. Kjøkkenet er innendørs, og det er større uteområde og litt mindre trær rett over villaen. Vi brukte en god del tid på å bade i bassenget og bare nyte utsikten derfra, før vi dusjet og ordnet oss. Middag spiste vi på samme sted som i går, og vi stoppet innom for boba tea på samme sted som i går. Kjetil hadde glemt en lader på den andre villaen så vi svippet innom der, samt et supermarked for litt snacks på vei tilbake. Nå ligger vi å slapper av, og ser på returbilletter. Kjetil skal innom Budapest og møte en kompis så han har bestilt billett dit nå. Jeg skal se litt mer på hva jeg velger å gjøre.
Det er utrolig rart hvor rakst man tilpasser seg å kjøre på venstre side av veien, og det er litt deilig å venne seg til det med scooter. Vi tenker å leie campervan i Australia, så da blir det både venstrekjøring OG man sitter på den andre siden i bilen. Derfor er det greit å være vant til hvertfall en av de. Vi tenkte ikke over å bestille internasjonalt førerkort før vi dro, så vi har egentlig bare det norske som ikke er helt gyldig her. Men de på scooterstedet sjekket ikke, og politiet her er ofte korrupte så man kan nok kjøpe seg ut av det. Det er litt småstress når politistasjonen er i den gaten vi nå kjører gjennom ganske ofte, og vi følte oss litt utsatt når vi kjørte med sekkene. For de liker å stoppe turister som ønsker betale seg ut av slike situasjoner.
Vi har enda noen dager igjen i Ubud før vi skal til Seminyak, så jeg har tenkt å bruke noe tid til å gå gjennom innholdet i sekken for det ser ut til at den blir fullere og fullere.. Skjønner ikke hvorfor 😛
Torsdag reiste vi til Ubud. Er det noe vi har lært på turen er det at man må ta en ting av gangen. Vi hadde ikke fått noen adresse fra AirBnb´en vi skulle til, og hadde ikke etterspurt fordi det sto den skulle bli tilgjengelig kl 12. dagen før. Men da vi kom frem til oppgitt gate, hadde vi ikke riktig sted. Vi fikk heller ikke kontakt med utleier, så vi gikk litt rundt omkring for å lete. Vi fikk vist bildene til noen av de lokale, som faktisk klarte å se hvor det var vi skulle bo. I lobbyen var det ikke en sjel, så jeg ringte til selskapet og da kom det noen etterhvert for å ta telefonen. Vi fikk sjekket inn tilslutt, men det var mye senere enn vi først hadde tenkt. Vi har privat basseng så det ble et bad før vi gjorde noe annet. Vi bor i et villakompleks som heter Graha Sandat Villas, ville egentlig ikke anbefalt de. Etter kanskje 2-3 timer var vi klare til å finne lunsj og lete etter scooterutleie. Vi spiste først lunsj Binar Warung, der spiste vi Nasi Goreng, en veldig populær rett som også er veldig god. Det tok alt for lang tid før vi kom i gang med scooterleting, og det var mange steder som hadde stengt eller få scootere igjen så vi fikk ikke booket scooter da. Middagen spiste vi på Black Beach, et italiensk sted. Jeg kjøpte Mie Goreng, en annen populær rett, og Kjetil pizza. De hadde happy hour hele dagen, men drinkene var absolutt ikke gode men maten var veeldig god. Vi handlet litt på et supermarked på vei tilbake, siden vi har eget kjøkken i villaen så kan vi lage frokost her selv.
Fredag lagde vi en kjapp frokost, og gikk for å leie scootere. Utleien her var litt shady, vi betalte bare 350 000 IDR hver og han tok bilde av passet mitt, spurte om vi hadde kjørt før også var det good to go for en uke. Kjetil har aldri kjørt før, men han svarte bare ja på spørsmålet. Da scooterene var i boks, kjørte vi retning villaen for et lynkurs i scooter, før vi kjørte til et supermarked som har frukt og grønnsaker. Lunsjen spiste vi på villaen, og middag på Warung Borneo. Tror egentlig ikke noe særlig annet skjedde den dagen.
Det er en liiten tilvenning å kjøre på venstre side, men det har foreløpig gått greit.
På lørdag våknet vi til regn, vi skulle egentlig opp litt tidligere men mtp at det regnet sov vi heller litt lengre. Vi lagde oss frokost, chillet litt mens regnet ga seg, så lagde vi lunsj på villaen før vi kjørte scooter til Kanto Lampo Waterfall. Inngang koster 20 000 IDR, og ekstra for skap om man vil låse inn verdisaker. Vi hadde med oss badetøy, så vi skiftet før vi gikk ned med alle tingene til vannet. Det var veldig gøy å sitte i et fossefall, og man kjenner det er sterke krefter. Vannet var deilig og det var fint å se på.
Etter Kanto Lampo, dro vi til Goa Rang Reng Waterfall. Her kostet inngang også 20 000 IDR, men her fikk vi ikke gått ned i vannet pga sterk strøm. Så da var det bare å kjøre hjem igjen. Akkurat idet vi kjørte ut på veien, kom det regnskuret. Kjøreturen tilbake var selvfølgelig på rundt 30 minutter og så alt vi hadde på oss var totalt gjennomvått. Utrolig deilig å komme tilbake, få en dusj så dra ut å spise middag. Vi dro tilbake til Black beach, ikke for drinker men for pizzaen. Tok en sjokolademilkshake til dessert, og den smakte absolutt ikke som en milkshake skal. Så det stedet der har ikke helt fått til drikke. Da vi kom tilbake til villaen, søkte vi oss litt opp på innreise til Australia, samt booket rafting.
Goa Rang Reng, litt for mye vann
Solnedgang fra takterrassen på Black Beach restaurant
Plutselig hørte vi en lyd kliss lik den firfisler lager, så vi hentet hodelykten for å se hvor den var. Da ser vi plutselig at vi har en stor ekkel GEKKO på rommet. Den henger på en planke i taket, like ved et taklys. Veggene her er selvfølgelig ikke tette så den har bare krypet seg inn. Vi vet at den er redd mennesker og ikke gjør noe med mindre den blir provosert, men det er så ekkelt å tenke på at det henger en diger reptil kun noen meter unna. Vi valgte å trekke for myggnettingen som vi har rundt senga, og “festet” den slik at det var ganske tett. Ulempen er at det ble utrolig varmt i løpet av natta, så både jeg og Kjetil har svettet mye. Jeg har også sovet veldig lett og drømt om masse insekter i hele natt.
I dag, søndag, ble vi hentet kl 9 ved villaen. Etter en 15 minutters kjøretur kom vi frem til der vi skulle kjøre Quadbike. Igjen, vi liker begge å kjøre så vi hadde booket singeltur, mens alle andre der hadde tandemtur (2 stk på en firhjuling). Vi kjørte litt rundt blant risåkre, jungel/skog også ned i noen grotter. Kjetil mistet kjede på quadbiken i det han skulle kjøre gjennom et vann ved en foss, så vi måtte vente til det kom en mekaniker med en ny til ham. Det var veldig gøy å kjøre, men er ikke helt fan av bratte nedoverbakker når man kjører i gjørme med dekk som er litt for slitte (mye av mønsteret er borte).
Her drar Kjetil og 2 guider firhjulingen ut av vannet etter kjedet falt av.
Etter quadbiken fikk vi frokost, før vi ble kjørt til rafting. Vi skiftet og fikk hjelm, åre og redningsvest, så ble vi kjørt til selve elven bak på et lasteplan. Både sjåføren her, og han i Nusa Penida forteller at de nesten ikke har hatt jobb siden korona startet. Så det er litt hyggelig at de setter så stor pris på at man reiser hit, og legger igjen litt penger så de kan kjøpe mat.
Vi var forsåvidt alene på raftingen, kun en profesjonell så vi var litt skeptiske til at vi måtte gjøre mye roing selv. Heldigvis var det en litt rolig elv så det var ikke noe problem. Det var en morsom opplevelse ingen av oss har gjort før, og det er noe jeg kunne tenkt meg å gjøre igjen.
Etter raftingen fikk vi dusjet og ble servert lunsj, Nasi Goreng, før vi ble kjørt tilbake. Det er litt dyrt opplegg når man har sjåfør gjennom en hel dag, men det er utrolig deilig å ikke tenke på hvor man skal og må diskutere priser med taxisjåfører. Man blir plukket opp, transportert hvor enn man skal også satt av på hotellet/villaen. Sjåføren stoppet til og med innom Starbucks så jeg fikk meg en kaffe. Vi slappet av på rommet før vi dro å spiste middag på Naughty Nuris Warung. Kjetil fikk seg en diger beef burger, mens jeg tok en Mie Goreng. Nasi Goreng er hovedsaklig ris, mens Mie Goreng er nesten det samme bare med nudler.
Vi har styrt med Gekkoen i kveld også, håper bare vi får sove. Er ganske sliten etter dagen her så trenger en god natts søvn.
