Hellu,
Etter fallskjermhoppet kjørte vi retning Gold Coast, der fant vi oss en McDonalds hvor vi ladet opp telefonene og gikk på do, så kjørte vi til en gratis parkeringsplass hvor vi sov i campervanen. Vi var ganske slitne så det gikk helt fint å sove. Vi våknet morgenen etter av en kantklipper som gikk å kuttet gresset rundt bilen, så det var bare å kjøre retning stranda. Vi spiste frokost på Cafe 47 før vi tok noen soltimer på Surfers Paradise Beach/ Gold Coast Beach. Etter en uke uten sol i Australia, var det greit med litt påfyll. Tross alt ikke lenge til vi er tilbake i Norge. Vi svippet innom et badeland og betalte 3,1 AUD (20 nok) hver for en dusj. Veeldig deilig å få skylt av sand og saltvann. Vi bruker appen CamperMate for å se etter offentlige toaletter, dusjer og campsites. Lenge siden man har følt seg så ren etter en dusj.
Etter dusjen kjørte vi innom Bond University, er flere vi kjenner som har gått der / skal gå der så var koselig å dra innom. Klokka nærmet seg 18 og det begynte å bli mørkt. Vi hadde planer om å kjøre ganske langt sørover, gjerne i dagslys, så det var bare å sette kursen sørover. Vi har fylt en god del drivstoff det siste, for bilen bruker mye.. Så noen ganger må vi bare stoppe på nærmeste sted som har mat, do og drivstoff. Vi endte opp i en bortgjemt lite sted jeg ikke fikk med meg navnet på, men det ligger ikke så veldig langt unna M1 et sted mellom Brisbane og Newcastle 😛 Vi fant den fine matvarebutikken, så vi kjøpte med snacks og energidrikke. Fikk fylt tanken og kjørt videre. Vi kjørte kanskje 5-6 timer totalt, og stoppet på et Rest Area langs motorveien for å sove. Vi har fylt drivstoff kanskje 5-6 ganger, og betaler i gjennomsnitt 60 AUD for en tank (390 kr), så det blir dyrt nok. Heldigvis har vi sovet gratis de siste 3/4 nettene.
Ja, og forresten. Motorveiene her er veldig fine, og fartsgrensen ligger som regel på 110 km/t. Det som er helt sykt, er at syklister kan kjøre på motorveien. De har et eget “felt” altså skulderen på veien. Kan ikke se for meg å satt meg på sykkelen med biler som suser 110 km/t forbi.
Lørdag våknet vi opp på reststoppet 150 km nord for Newcastle, så vi sto opp og kjørte nedover til Hunter Valley. Siden vi kjører bil og kun har noen dager, stoppet vi kun for å se på vingårdene men ikke for å smake. Vi har kjøpt med en vinflaske hver da. Vi kjørte først gjennom en rekke vingårder, men stoppet på en som heter Audrey Wilkinson Vineyard.
Det lå på toppen av en bakke, så vi satt der og så utover vinåkrene. Det var en deilig følelse av å bare sitte å se utover, uten noen bekymring (annet enn slanger som kan være i åkrene). Vi satt en stund å bare nøt utsikten. Det var en del kenguruer som hoppet litt rundt et stykke unna, så vi satt å studerte de. Etter en stund kjørte vi videre, og fant oss en campingplass med strøm, så vi fikk koblet på bilen og ladet telefoner og diverse. Vi tok en gåtur til den nærmeste restauranten, som er en subway, og spiste der. Eieren på subway startet samtalen med: «So from where in Germany are you from?», og er en av MANGE som tror vi er fra Tyskland. Vi snakket litt med han, spiste før vi etterhvert gikk tilbake i mørket før vi drakk litt vin og slappet av før vi sovnet. Campingplassen hadde både basseng, dusj og vanlige doer så det var ganske deilig.
Søndag kjørte vi til Blue Mountains, og på veien dit kjørte vi mellom 2 nasjonalparker. Det eneste av ville dyr utenom fugler vi har sett i Australia er kenguru. Trodde det skulle være litt mer farlige slanger og edderkopper, men det har vi ikke sett noe til (heldigvis). Skal man til blue mountains bør man kanskje ta en gåtur til en topp, vi stoppet bare på et utkikkspunkt idet det begynte å bli mørkt. Det vi fikk sett var fint, men vi hadde ikke tid til noe særlig. Etter utkikkspunktet kjørte vi til en liten søt by som heter Lithgow for å spise middag. Først stoppet vi i Queen Elisabeth Park og la oss ned og så på stjernehimmelen. Det var så klar himmel, og uendelig mange stjerner så det var fint. Etterhvert dro vi for å kjøpe middag, og en del var stengt men vi stoppet på Dusti Thai Take Away. Eieren der var kjempe koselig, og ga oss en brus hver før vi dro med maten.
Vi kjørte deretter litt nærmere retning Sydney for å finne en campsite, og vi fant en men det var 5-6 km inn i skogen, og jeg syntes det var litt skummelt så vi kjørte heller til en parkeringsplass ved et utkikkspunkt som heter Evans Lookout. Det var ganske uhyggelig der også, men vi var så trøtte at vi spiste opp maten og la oss for å sove ganske raskt. I løpet av natten var det ned i 10 grader maks, så det ble relativt kaldt med kun en liten flat pute og en tynn sovepose hver. Våknet flere ganger i løpet av natten av at jeg frøys, fullt påkledd i soveposen, så la tilslutt en håndduk over i et håp om at det skulle hjelpe.
Heldigvis ble det morgen tilslutt, og på mandag så kjørte vi raskt retning Sydney. Vi fikk levert inn leiebilen, og tok en Uber til hotellet Kirkton Hotel Sydney. Veldig fint og luksuriøst, litt lite plass på rommet bare. Men akkurat da var alt bedre enn å sove i bilen<3