Yala Nasjonal Park

Heisann,

 

Lørdag startet litt hangover etter å ha vært på bar, men det var noe man fort måtte glemme fordi vi skulle sjekke ut og komme oss på en buss kl. 11:30. Bussystemet her er helt kaos, og det er ikke noe som heter for full buss. Vi tok buss nr. 32 fra Mirissa til Tangalle, den skulle egentlig gå hele veien til Tissamaharama som var dit vi skulle. Men den gikk visst ikke hele veien likevel så vi måtte bytte. I Tangalle kjøpte vi noe kjeks og litt potetgull til lunsj, før vi hoppet på buss 334-1 som faktisk gikk til Tissamaharama. Bussene har visst en forkjørsrett av noe slag her, så den bare tuter når det passer og folk viker. Det er også forbikjøringer som gjennomføres av busser, biler og tuktuker som hadde gitt deg stryk på oppkjøringen i Norge. Setene på bussen er av kanskje 75% bredde på en nordmann, og knærne sitter trykt inn i setet foran. Likevel er det noe eget å reise som de lokale.

Vi kom oss tilslutt til Tissamaharama, og sjekket inn på Richards Cabanas. Vi skulle stå opp 04:30 dagen etter, så vi var i seng 21:00 for å sove, men ingen av oss hadde sjans til å sovne så tidlig. Likevel, så sto vi opp tidlig, ble hentet utenfor porten kl 5 og kjørte retning Yala Nasjonal Park. Heldigvis fikk vi med oss frokost, for det som safariselskapene har med kommer veldig sent og er veldig lite, om man i det hele tatt får noe.
Vi kom til nasjonalparken 05:50, og dørene åpnet 06:10, så det var bare å se sola komme opp i horisonten mens man spiste frokost i bilen. Plutselig kommer sjåføren bort å sier at vi må ut av bilen for å se på et dyr, og der står det en elefant som skal krysse veien som er full av safaribiler. Vi hadde også sett en annen elefant krysse veien bak oss litt tidligere på vei inn til nasjonalparken.

Vi var bil nr 4 inn i parken, og kjørte rundt for å se etter dyr. Etter kanskje 45 minutter så vi den første leoparden. Den var godt gjømt bak andre biler så fikk nesten ikke sett den. Vi så en annen leopard rundt kl 11. Vi kom veeldig tett på en hanelefant, så fikk tatt noen gode bilder. I bilen satt vi med et par i 60årene fra Sveits, og et par der hun var fra Russland, han fra Italia og de har hjemmekontor fra ulike deler av verden ca 3 måneder i gangen, før de reiser til et nytt land.

Denne steinen ser ut som en elefant, og er derfor ganske kjent. Men det er også en ekte elefant i bildet 🙂




Her sloss to unge hanelefanter i vannet.


Den første leoparden vi så, fikk jeg ikke noe bra bilde av. Men her ligger det en leopard ett sted i midten av bildet, den var et stykke unna veien. Vi var ganske heldige med å se 2 stk på samme dag, ettersom de er noen sky skapninger.


 

Lunsjpausen er fra 12-14, fordi parken er da stengt. Fikk ikke helt med meg hvorfor, men vi spiste og slappet av litt. Til lunsj var det kurry og litt frukt. På den resteplassen så er det en gjeng aper som har funnet ut at det ofte ligger mat i safaribilene, så de var innom enhver og stjal med seg 2 egg som vi hadde fått til frokost men ikke spist. De fikk også litt frukt fra sjåførene. En ape plukket opp en plastpose og satt seg i treet for å spise selve posen… Blir så trist av å se slikt fordi det er ikke en utvikling verden bør ha.

Etter safarien igår var vi så slitne, at vi dusjet, spiste middag på «hotellet» og la oss kl 21. Fikk dermed sovet ut, noe det var sterkt behov for. I mårrest spiste vi frokost, pakket sekkene og sjekket ut. Tok en tuktuk til bussholdeplassen der en buss 31 går fra noen ganger i løpet av dagen. Det finnes ikke spor av den på nettet så man må egentlig bare dra til busstoppet og håpe man ser den innen noen timer. På busstoppet var det en som sa at den bussen kom kl 12, da var klokka 10:40 så vi så for oss en lang ventetid. Heldigvis kom 2 stk og spurte om vi også skulle til Ella, for da kunne vi ta samme buss. Så vi hoppet på buss nr 35, som kom kl. 11. Som nevnt, er det ikke noe som heter for full buss, så vi fikk slengt sekkene i baggasjerommet på bussen, og hoppet på før den kjørte. Kjetil hang ut av bussdøren, og jeg på hakket innenfor. Tror ikke de lokale var så fan av at vi gjorde slik de gjør, tilfelle vi skal falle av. For vi fikk oss sitteplass ganske så fort.

Selv om bussene er STAPPfulle til tider, er det ikke så mye spredning av korona. Alle her er flinke til å bruke munnbind, noen bruker 2. En tuktuksjåfør vi snakket med i Hikkaduwa sa at de fleste vaksinerer seg ettersom vaksinen er gratis, og han skjønner ikke hvorfor noen ikke vil ta den. De fleste her har vell ikke råd til behandling detsom de skulle blitt skikkelig syke.

Buss nr. 35 går kun til Wellawaya, så vi måtte ta ny buss derfra. Tilfeldigvis misset vi bussen til Ella med 2 minutter og neste kom ikke før om 2 timer, så det var jo heldigvis mange tuktuksjåfører som sto klare til å kjøre om vi ville. Vi hadde god tid på turen, og orket ikke falle for salgsforsøket så da vi sa at da fikk vi bare vente på neste, dukket det plutselig opp en buss som gikk om en halvtime. Det er den desidert verste bussturen jeg har vært med på noengang. For det første så satt jeg ved siden av en mann som tok opp 1,5 sete, så halve rumpa fikk plass på ett bussete. For det andre satt vi på bussen mens den sto i ro, og det er jo 30 grader så vi ble raskt svette og klamme, som senere gjorde at jeg i svingene nesten gle av setet. Veien fra Wellawaya er på 26 km, men er estimert 40 minutter fordi den er så svingete og bratt. I starten så kjørte bussjåføren inn i skarpe svinger i 50-60 km/t, veien er enormt svingete og han kjører manuell buss så vil helst ikke gire for mye i de bakkene. Mot slutten gikk det mye saktere for da ble det for bratt til at han klarte kjøre så fort. For å toppe det hele så satt jeg på det eneste setet i bussen som ikke hadde et lite «håndtak»/sidestøtte som holder deg i setet, så jeg var fysisk utslitt da vi kom frem.

Men vi kom frem, og tok en tuktuk opp til gjestehuset Sen – Rose. Utsikten er helt nydelig, og eieren er veldig hyggelig. Vi fikk dusjet og skiftet før vi gikk en tur ned til Ella sentrum, langs tokskinnene. Middag spiste vi på Cafe Ufo, og vi gikk litt rundt før vi dro tilbake. Ikke like gøy å gå på togskinnene i mørket vel vitende om at det kommer et godstog om ca 15 minutter. Vi kom oss frem, og godstoget kom forsåvidt ikke før en halvtime etter at vi var inne.

I morgen er det Little Adam’s Peak, og muligens Zip line som står på planen.

goodnight<3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg