Heisann,
Har funnet ut at jeg må bli flinkere til å inkludere navn på hoteller og restauranter, så starter med det nå.
I Hikkaduwa bor vi på Jasmine Garden beach guest house, et koselig sted 3 km utenfor sentrum. Vi startet dagen med at vi tydeligvis var for sene ut til frokost. I infoskrivet på rommet sto det at frokost var 8-11, så vi trodde vi kunne komme litt etter 10. Når vi kom til frokosten, var det ingen der og ikke noe mat. De som sto der forsto såvidt engelsk men vi fant ut at vi bare går å kjøper et annet sted, så vi dro tilbake til Thambili Cafe & Juice Bar, der vi spiste middag i går. Det var frukt, juice, brød og omelett til frokost.
Sola titter frem, og vi kjappet oss tilbake til hotellet for å få noen timer på solsenga, noe som var veeldig etterlengtet <33
Bølgene i sjøen var litt større enn jeg liker, så jeg lå på solsenga stort sett hele strandturen, utenom en halvtur i sjøen. Kjetil var ute å badet rundt 4 ganger. Mens vi lå på stranda kom eieren av Jasmin ut, og sa at hun hadde dratt på apoteket kl 10 så derfor var frokosten stengt tidligere, men at vi kunne få noe servert på stranda. Vi hadde jo akkurat spist så ble ikke mat, men vi fikk oss en juice hver. Selv om det var veldig deilig å få litt sol på kroppen etter 2,5 år, ble det nok etter bare noen timer. Trenger forsåvidt ikke alt for mye sol dag en heller, ettersom vi har flere måneder igjen :)) Likevl ble Kjetil ganske så rød utover dagen. Vi dusjet av oss sand og svette, skiftet og dro til Hikkaduwa sentrum for å spise lunsj, og for å dra til Tsunami museet som viser hvor hardt rammet Sri Lanka ble av tsunamien i 2004.
Lunsjen ble på pizza hut, og i det vi gikk ut derfra møtte vi på en som kjørte tuktuk. Det passet ganske bra ettersom vi skulle 3 km videre og det var over 30 grader så ble fort uaktuelt å gå. Han fortalte masse om både tsunamien, stoppet ved Buddha statuen (Tsunami Honganji Viharaya (bid buddha statue)) og massegraven de begravde 2000 av Hikkaduwas ofre til tsunamien (Peraliya Tsunami Memorial Statue). Snakket om seg selv og at han har jobbet i Tyskland og Italia, og at han nå var tilbake til Sri Lanka.
Han lurte også på om vi ikke skulle ta en liten svipptur til Moonstone Mine, som kun lå 5 km lengre unna museumet. Joda høres bra ut det, så vi kjører dit og det er så mye fint på veien, vi får se kanelplanter, risåkre, kokos- og bananplantasjer. Han plukket også blomster til meg, og fikk Kjetil til å lage et smykke ut av den ene blomsten.
Vi kom jo tilslutt fram til Moonstone Mine, der vi fikk privat tour av hvordan de klatrer ned i nesten et dypt hull, han sa 28 meter men det så ikke såå langt ut. Der har de ikke oksygen eller sikkerhetsseler, og de bruker ett lys for å se om det slukkes av seg selv for da er det på tide å gå opp. Nede i gruven fyller de bøtter med gjørme, heiser de opp, siler gjørma og får frem steinene. Disse må kuttes og pusses og gjøres om til smykker. Dermed endte vi opp i smykkebutikken og kjøpte en ting hver for å være litt hyggelige. Sjåføren satt bare å prater med andre som jobbet der mens vi var på omvisning. Vi kom oss på tuktuken igjen, og sjåføren mente at Kjetil måtte prøve å kjøre den litt. Det gikk veldig bra, selv om det var noen ganger den kveltes. Til slutt dro vi til Tsunamimuseet.
Vi var egentlig mest interessert i å lese det som sto der, og se bildene som hang der, så følte litt at stemningen ble ødelagt da det var noen overivrige/overforklarende «guider» som sto å så på hvordan vi reagerte på det vi så.
Det var likevel pregende da vi fikk se bilder av alle de døde kroppene som lå samlet i hauger. På grunn av de voldsomme kreftene, og at ofrene druknet var det nesten umulig å identifisere kroppene, og de ble derfor plassert i massegraver. Alle som døde i Hikkaduwa (2000 personer) ble begravd under «Peraliya Tsunami Memorial Statue». I Sri Lanka var det 35 000 personer som døde av tsunamien, og 5000 personer er fortsatt savnet.
Fikk heldigvis avsluttet turen med en fin solnedgang, før vi dro på hotellet, skiftet og spiste middag på A2 Restaurant, som ligger plassert som nr. 5 på Tripadvisor og 500 meter bort i gaten. Maten var enormt godt og utvalget nesten for stort ettersom begge slet med å bestemme seg for mat.
Goodnight <3